Jeg har vært mye av og på når det kommer til trening. Jeg har vært innom mange ulike treningssenter iløpet av de siste 8 årene, samt prøvd ut hjemmetrening. Jeg har blitt motivert, men falt fort av lasset. Jeg har startet trening med venner, men som fort har falt ut – noe jeg også har gjort da etterhvert.

Det var først før jeg ble gravid med Matias at jeg klarte å se på treningen som noe virkelig meningsfult. Jeg fant glede i å trene, og fant fort «min greie». Den gangen trenet jeg hjemme sammen med ei venninde. Jeg hadde jo gått ned mange kilo og trengte endel oppstramming. Jeg var på god vei, før jeg ble gravid med andremann – Matias..

Svangerskapet ble slettes ikke lett. Jeg slet med kvalme og lite energi de første mnd. Kort tid ut i svangerskapet kom bekkenløsningen og treningen kunne jeg bare glemme! Jeg startet etterhvert svømming for gravide med bekkenløsning, noe som hjalp litt på smertene. Men etterhvert måtte jeg trappe ned dette pga fare for svangerskapsforgiftning. Jeg startet å få symptomer, akkurat slik jeg fikk med Martine (som ble pga dette satt i gang i uke 36). Jeg fortsatte behandlinger hos fysioterapat, men det kan kun smertefull trykkpungtsmassasje. FY så vondt, men det hjalp litt på smertene..

Etter Matias kom til verden slet jeg lenge med dette dumme bekkenet. Halebenet var også skadet, og det tok over et år før jeg merket noe bedring. Bare det å gå til postkassen var smertefult. Jeg gikk til jevnlig fysio, fysiotrening (gruppetrening) og kiropraktor og klarte gradevis å bli noe bedre. Men på denne tiden hadde jeg desverre alt for lite tid til å ta vare på og tenke på meg selv. Matias var mye syk sine første år og krevde meg 110%. Men for et års tid siden sa kroppen stopp. Jeg fikk så ekstremt store smerter i hele kroppen, og slet veldig med å komme meg igjennom hver eneste dag. Jeg startet etter en stund med fysio igjen, og denne mannen gjorde underverker. Han gav en utrolig god behandling som gjorde at jeg kom meg raskt. Men jeg fikk en klar beskjed. Jeg måtte starte å tenke på meg selv, trene og behandle kroppen min. Ellers ville jeg havne tilbake i grøfta der han hadde plukket meg opp.

I våres tok jeg tak. Jeg meldte meg inn på treningssenter, der det er massevis av utvalg innen apparater/gruppetimer/personlig opfølging osv. Det koster litt ekstra, men det er det som må til for å holde motivasjonen oppe. Jeg startet å gå turer. Lange turer! Det startet med 4-5 km, og utviklet seg fort til 1 mils turer. Jeg gikk fra å puste og pese i oppoverbakker til å småjogge opp dem. På treningssenteret hadde jeg en trofast venn som hadde trenet lenge. Hun dro meg igang, og sammen fant vi utrolig stor glede i treningen. Vi pushet hverandre, og la vekk alt av «småsnakk» mens vi trenet. Jeg turte å hive meg på mange av gruppetimene, og fant masse glede i flere av dem. I høst har jeg bestemt meg for å prøve ut flere av dem!

Jeg har trenet nå i ca 3 mnd jevnlig – 3-6 ganger i uken. Jeg har ikke mistet så mange kilo, men mange cm! Og den største gevinsten er god kondisjon, en samarbeidsvillig kropp og et stort energilager. Jeg har endelig funnet gleden og gnisten i treningen og det er så moro!

Tusen takk Hanne og Karine for alle turene dere har dratt meg med på. Alle milene vi har lagt bak oss, og all svette vi har slitet oss igjennom. Takk Linn for at du gav meg motet til å møte opp på treningssenteret og gav meg tro på at jeg var god nok! Dere er alle en stor faktor som gjorde at jeg klarte å komme igang med treningen, og ikke minst fant gleden tilbake.

10535017_267443313450709_970110512_n 10561198_1448527125420105_928034971_n 10570104_1505702002980861_217146925_a 10597481_443384255801768_1302936518_n 10598771_769415339763249_650170479_n big

Del innlegget mitt

6 thoughts on “Å finne glede i trening

  1. Sporty du! ;* Vi skal virkelig jobbe videre på sammen :) Den som gir seg er en dritt ;) Hehe.
    Er så gøy at du er med på senteret, du er RÅFLINK :D

  2. Hei!
    Tenkte på deg og Rebekka i går når jeg så på tv, NRK1 sende en dokumentar kalt «sykt mørkt». Den ligger nå ute på nettsidene dems. Der har dere en utrolig god mulighet til å lære om ME og de aller sykeste pasientene innen for denne alvorlige physiske lidelsen. Tenkte spesielt til hvordan man må være som sykepleier/pårørende/pleier. Kan være godt å ha med seg på veien videre til å bli den beste sykepleierem du/dere kam bli :) ha en flott tirsdag!

    • Har jobbet tidligere med en ME pasient som var svært dårlig. Ikke slik som på videoen, men likevel svært dårlig. Denne dokumentaren var svært lærerik og oppsiktsvekkende.

      Håper virkelig det kommer mer forsikning og medisiner for denne sykdommen. Godt at vi har kommet såpass langt at dem har funnet ut at det ikke er psykisk. Tenk for en frustrasjon det må ha vært for de utsatte.

      Tusen takk for tips! Så dokumentaren ikveld, og jeg satt med tårer langt nedover kinnene…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *