Da jeg nettop hadde fylt 17 år møtte jeg drømmeprisen.. Han bodde da i Skien sammen med en kamerat. Jeg tilbringte mye tid der det første halvåret vi var sammen. Vi gikk veldig bra sammen alle 3.. Og etterhvert kom det en jente i bilde hos kameraten også. Så koselig hadde vi det ja..

Nyyforelsket
Gutta levde som…. Veel som gutter.. her hadde dem hver sin pc.. Cola.. Røyk.. Og masse masse rot! haha

Etterhvert følte vi vel kansje at det var på tide å få ett sted for oss selv. Kristoffer flyttet da til kjørbek. Jeg flyttet aldri helt inn der, men var der veldig mye.. Det var en veldig liten leilighet. Men når jeg tenker tilbake hadde vi det veldig koselig der. Vi gjorde det beste ut av situasjonen. Veldig koselig å tenke tilbake på hvor fornøyde vi var med stedet, selv så liten plass vi hadde..

 Kvelden Kristoffer fridde til meg! Dette skjedde på Kjørbek.
 Jeg sa såklart JA

Vi gjorde det hjemmekoselig i jula med det ene lille vinduet vi hadde i stua

Når vi hadde vært sammen i ca 2 år flyttet vi offisielt sammen. Vi fikk oss en stor og god leilighet på heistad. Dette var vår første leilighet i sammen. Jeg flyttet med alt jeg hadde hjemmeifra, mens Kristoffer tok med sit. Det var ett steg videre i vårt forhold. Nå ble mine og dine ting, våre! Vi hadde ett flott år i denne leiligheten. Mange gode minner! Sammen laget vi ett hjem…

 Litt annnen stil den gang ja..
Gutten min lager middag i vår første leilighet sammen
Fornøyde!:)

Etter vi hadde bodd her i litt over ett år, måtte vi desverre flytte. Jeg hadde nå blitt gravid, og vi hadde også da bestemt oss for å kjøpe noe sammen. Men siden vi ikke kunne bo der vi bodde lengre, ble det til at vi fikk leie leilighet av mamma og pappa. Vi bodde da i en kjellerleilighet som var noe mindre enn den vi da hadde bodd i en stund. Det var litt hardt å gå til noe mindre.. Men vi klarte det å! Leiligheten hadde inngang på nedsiden av huset, mens mine foreldre hadde på oppsiden. Så det ble ikke for tett oppi hverandre. Vi var flinke med å respektere privatlivet til hverandre..:) Vi hadde det også veldig koselig i denne leiligheten.. Men vi merket såklart etterhvert at leiligheten ble litt liten til en familie på 3..

 Hjemmekoselig =) Jeg har fortsatt en litt annen stil den gang..

I vinduet (som vi heldigvis hadde netting over) fikk vi oss ett kjæledyr. En PADDE

SÅ… Etter 1 år med leting fant vi huset vi ville ha. Det var ett hardt marked.. Stive priser, og lite utvalg.. Så at vi fikk dette huset på denne tiden var egentlig bare ett mirakel..:) Nå har vi bodd her i 1 år, og endelig begynner «hjemmefølelsen» å komme.. For jeg sleit i begynnelsen.. Etter å ha flyttet så mye rundt som vi har gjort, var det vanskelig å finne seg tilrette. Jeg ble jo aldri fornøyd med hvordan vi hadde det i begynnelsen… Men NÅ! Nå hjelper det seg..:) Vi har mange flotte minner fra dette året som har gått, og gleder oss til maange maange flere minner fra huset vårt! For å flytte en gang til nå er IKKE aktuelt.:)

 Martine og pappan måler hagen.
Martine har fått sandkasse
Martine får ett eget søtt jenterom!
Skifter kansje litt stil? ikke så mye svart lengre..


Del innlegget mitt

3 thoughts on “Å føle seg hjemme…

  1. Bare vent til jeg får meg «gutterom» i kjelleren ;) Hehe. Kanskje jeg må blogge litt også, en «hjemmekino-blogg» ;) Men er masse annet som skal gjøres først så blir en stund til.

  2. Så koselig innlegg =)
    Det er gøy å se hvordan stil og smak forandrer seg på relativt kort tid! Man skal gjøre det beste ut av ting, og det ser det ut til at dere har gjort :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *