Tenk, at jeg og min kjære snart har vært gift i et helt år.. Tiden har gått fort. Vi har hatt et herlig og nydelig år sammen som mann og kone. Men jeg skal ikke juge.. Med et ekteskap kommer også sine utfordringer.. Men da blir neste oppgave som mann og kone å jobbe sammen, og komme oss igjennom alle utfordringene som kommer. Vi hører jo alltid om at de første årene bare er en dans på roser, og man går i lykkerus hele tiden. Ja, mye av tiden gjør man det.. Men jeg tror også at et ekteskap blir sterkere ved at en blir testet litt..  Jeg tror at ekteskap først blir sterkt og ekte når en viser at det tåler alt..:)

Innimellom titter jeg innom bryllupsbloggen min, og bare mimrer.. Og i dag kom jeg tilfeldigvis over dette innlegget som er skrevet dager før den store dagen.. Jeg smilte fra øre til øre, og kjente det kom mer enn en tåre i øyekroken.. Så i dag ville jeg dele dette innlegget med dere!!:)

Here it goes….

Ja, jeg sier brudedansen siden vi ikke skal danse vals.. Vi ble begge enig om det for lenge siden og har igrunn derfor ikke tenkt noe mer på det. Jeg syntes jo det hadde vært kult å fått på litt kul musikk utti sangen og lage en liten overaskelsesdans, men der stoppet min kjære meg. Han syntes bare det å danse «stilledans» var utfordrende nok i seg selv. Hehe, søte han….

Her om dagen satt vi oss ned å ble enige 10 sanger vi ville at dj`en skulle spille i løpet av kvelden. Det er da sanger som har stor betydning for oss, og som har en betydning for vårt forhold.. Minnesanger.. Vi ble også enige om hvem sang vi skulle danse etter.. Den er rett og slett nydelig og med en flott tekst.. Vi valgte ikke orginalen, men en som er litt uorginal. Den fant vi ingensteder på nettet, så vi måtte kjøpe den. Da er nok ikke så mange som har hørt denne damen synge den før!:)

Kristoffer sier plutselig da: Ja, vi burde kansje prøve oss på å danse en gang da? Han bydde meg opp til dans, men jeg ble plutselig litt beskjeden. Etter litt fnising og tulling sto vi begge midt i stua og danset ca 02.00 på natta. Igrunn ganske romantisk. Kristoffer i joggebuksa, og jeg i onepicen. Haha. Det må ha sett veldig dumt ut hvis noen hadde sett dette fra utsiden. Men vi fant da ut at det var ganske så fornuftig å gå litt igjennom. For armen som skulle litt ut, var plutselig alt for lagt inn eller ned.. Og når han skulle snurre meeg rundt snublet vi jo omtrendt i hverandres føtter.. Men etter litt trening tror jeg det blir en rolig og kjærlighetsfull dans :)

Lekkert vettu.. Ser ut som en stor drittunge i onepice! BARE til innebruk sier bare jeg…:P
Del innlegget mitt

2 thoughts on “*Brudedansen*

  1. Så koselig gjennsyn ;)
    Jeg tror også at forhold blir sterkere av litt motgang. Da får man tid til å tenke grundig og finner ut at det er verd å kjempe for ;)

  2. ååååh herreguuud tenk at det snart har gått et helt år! tiden har jammen gått fort ja!

    Alle forhold har jo sine ting. og det er jo nettopp pga utfordringene at et forhold blir sterkere.

    Dere to er jo så nydelige sammen. og jeg må si jeg smilte godt når jeg så dette innlegget igjen :)

    Man står kankje sterkt alene. men man står MYE sterkere sammen <3

    Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *