Matias – etter operasjon

I april opererte Matias bort mandler og polypper (falske mandler). Matias var under 2 år da han fikk operasjonen, noe som faktisk er ganske sjeldent. Jeg har sett venner som har slitet seg igjennom år etter år med barn som har hatt stort behov for operasjon, mens sykehuset vil vente, vente og vente… De har en håndskrevet regel på at de helst ikke opererer på barn under 2 år, og at dem helst vil vente til dem er kommet enda høyere opp i alder (ofte 5-6 årsalder). Men ved ekstreme tilfeller blir operasjon et alternativ tidligere..

Untitled

Slik var det med Matias. De som har fulgt bloggen min de siste to årene har lest endel innlegg om hvor mye Matias har måtte slite med stakars. Han har hatt en sterk astma som vi har behandlet med pariapparat og innhalasjoner, og enda da fikk vi ikke vekk alle symptomene. Vinteren har vært aller værst. Da har han vært sliten, slapp og hadde blå ringer under øynene. Han kunne ikke være ute på vinteren pga dårlig blodsirkulasjon, noe som gjorde at henda hans var så kalde at han bare hylskrek.

IMG_1612_8740

Alt startet med kikhoste da han var 3 uker. En alvorlig periode, men som Matias kjempet seg imellom. Etter dette har han vært ekstremt mye syk. Både pga halsbetennelser, ørebetennelser, lungebetennelse, RSvirus osv, men også infulensa, omgangssyke, vannkopper osv. Imunforsvaret har vært på bånn..

2 mnd før Matias ble to år fikk vi beskjed om at Matias hadde et stort behov for operasjon. Han hadde konstant øre og halsbetennelser og han kunne jo ikke gå på antibiotika kontenuerlig? Så da ble det operasjon, noe vi er evig taknemlig for i dag. Jeg har liksom ikke fått skrevet så mye om resultatet etter operasjon, kun nevnt det sånn smått. Og jeg får jo stadig forespørsler om jeg kan skrive mer om nettop dette..

_MG_9810_6089

Saken er slik at kun et par uker etter operasjon fikk vi en ny gutt. Han hadde ikke lengre noe behov for astmamedisin, så dette sluttet han på helt ganske så tidlig. Jeg var helt lamslått! Tenk å gå fra pariappart flere ganger daglig.. Ventoline 3-4 ganger daglig og flutide 2 ganger daglig til INGENTING.. Plutselig fikk vi en våken og aktiv gutt. En gutt som skulle utforske alt både hjemme og i barnehagen. En gutt som aldri ville inn igjen når vi var ute å leket (før var han den første som sto utslitt på dørterskelen og ville inn).

Untjitled

Operasjonen gav oss resultateter vi aldri engang kunne drømt om.. Matias fikk en herlig farge i ansiktet og område under øynene og leppene var ikke lengre blå.. Han sov hele natten uten et knyst!

Noe som igjen var en stor overgang. ALT med operasjonen var positivt (untagen de to første ukene etter operasjon såklart). Men det er jo en omstilling. Vi var vandt til å høre Matias puste tungt og surklete på babycallen og vi hørte han fra rommet og inn på soverommet vårt. Han hadde slik «apner» jevnlig.. Det var UTROLIG godt å se Matias ligge å sove uten å engang høre det, men fytti hvor skremmende det var også.. De første mnd var nok jeg inn og ut av rommet hans MANGE ganger hver eneste kveld. For jeg hørte ikke lengre pusten hans slik jeg hadde gjort de siste to årene. Og når jeg kom inn på rommet måtte jeg gå bort og legge en bånd på brystet for å se at det beveget seg, tenk SÅ rolig pustet han! Så utrolig fredelig og godt.. Nå har vi heldigvis vendt oss til dette :)

g

Fremover nå er vi spent på vinteren. Vi hadde aldri forventet at Matias skulle bli kvitt astmaen, men at den skulle bli bedre. Vinteren er jo helt klart værst for astmabarn, da kulden kommer krypende. Og nå begynner kulden å komme og derfor er jeg også litt ekstra spent på hvordan denne vinteren blir iforhold til de tidligere.. Desverre har Matias begynt å bli noe tyngre i pusten, så vi har måtte starte opp på astmamedisiner igjen. Men foreløbig har han kun fått en morgendose og kveldsdose på innhalasjon, og dette har jo fjernet alt av symptomer. Så om vi klarer å holde astmaen i sjakk ved hjelp av litt astmamedisiner skal jeg IKKE klage..

Untitled3

Men det er klart en gruer seg.. Jeg kan ikke engang beskrive for tøft det har vært for Matias og for oss som familie da Matias har vært på sitt værste. Derfor krysser jeg hender, føtter, legger og alt som kan krysses for at Matias får en bedre vinter. Noe han mest sansynligvis får, siden han nå slipper å bli plaget med mandler og polypper :) Jeg er spent, nervøs, glad og redd for tiden som venter oss…

I år håper jeg han får gleden av å leke ute i snøen.. Lage snømenner, snøballer og snøengler.. Det fortjener han virkelig!

Untitled3

Å være mamma til et «sykt barn»

Jeg vil innlede hele dette innlegget med å si at ved «sykt barn» betyr det ikke nødvendigvis at barnet har kroniske sykdommer som det vil ha resten av livet.. Det jeg mener med overskriften er å være mamma til et barn med mer sykdom enn vanlig/normalt.. De fleste foreldre kan vel skrive under på at mammahjerte har det vondt når våre små er syke. Selvom det «bare» er en barnesykdom, en sterk forkjøelse eller andre ting. Så i bunn og grunn er det dette jeg prater om.. En mors tanker og følelser..

Siden Matias ble født (Juni 2011) har jeg jo fått mange nye lesere. Så det er nok ikke alle der ute som har fått med seg hele vår historie.. Men kort sakt har han måtte slite mye med sykdom. Jeg satt i går kveld og skravlet litt med mannen min.. Jeg startet og ramse opp alle sykdommer/plager Matias har hatt siden han ble født og satt igjen med litt småsjokk. Ofte kan slike dumme tanker som: «Du bare overdriver Veronika..» ta overhånd. Men når sykdomsforløpende kom på rekke og rad ble jeg helt paff.. Kikhoste (mest sansynlig..), kolikk, KISS syndrom, låsninger i nakke/rygg (fikk oppfølging av kiropraktor og fysio i 1/2 år), lungebetennelser, RSvirus, astma, astmaanfall, falsk krupp, halsbetennelser (mange..), ørebetennelser (mange..), hovne mandler, omgangssyke, vannkopper, hånd-fot og munnsyke osv.. Jeg satt igjen med tårer som presset på i tårekanalen. Det var først når jeg ramset opp alt dette at tankene begynte å sveve tilbake til perioder der Matias var syk. Såklart er mange av disse sykdommene helt normale (spesielt barnesykdommer), men han har liksom fått «alt» bare sitt første år..

Mens det står på som værst er det tøft.. Barnet ditt er sykt (ofte veldig sykt) og man føler seg hjelpesløs. Spesielt de første mnd besto av mye uvisshet.. Hva gjorde Matias syk og hvorfor ble han ikke bedre..? Vi tok prøver i hytt og gevær, men svarene var få.. Etter et halvt år måtte vi takke oss med at han hadde astma. At dette var opphavet til alle plagene/infeksjonene/anfallene som han hadde hatt. Ingen har enda klart å gi oss et konkret svar på at dette er astma. Men så lenge astmamedisiner fungerer sier dem at det er astma.. Vi har i dag ventoline og flutide som innhalasjon og ventoline og saltvann i pariapparat.

Sykdomsperiodene er som sakt tøffe. Matias har et veldig svakt imunforsvar, så hver gang han blir syk må vi brette opp armene og gjøre oss klare.. Når han fikk vannkopper var han plaget i 2 uker og hele kroppen var fylt.. Søstra derimot fikk et par stk og var syk i bare noen dager… Det samme gjaldt denne hånd, fot og munnsyken. Fy, så plaget han ble.. Men når man er midt oppi all sykdom er man veldig konsentrert om hva som skjer der og da.. Og at man skal gi barnet alt man har. Det er først når ting «roer seg» at det blir tøft. Man får kjenne på kroppen sin hvor preget man blir. Man er sliten og utmattet. Man føler man går på ekstrabatterier (som også for lengst burde vært utladet).. Men den største påkjenningen er alle medfølelsene for Matias. Det er så vondt å se sitt kjære lille barn være så mye syk. Se våkennettene med skrik, se hvordan han sliter med å få i seg nok luft (under sykdommer forbundet med astma), se at han ikke spiser og går ned i vekt, se slappheten og utmattelsen hos den lille kroppen.. Ja, jeg kunne forsatt men litt hensyn skal jeg ta :)

Jeg får ofte spørsmålet om hvordan jeg klarer og orker å holde på med skole, jobb, oppussing osv ved siden av alt dette.. Svaret på det er vel at alt dette er en «avkobling». Jeg liker det jeg lærer på skolen, jeg elsker jobben min og nyter det å pusse opp. Så når jeg får gjøre disse tingene.. Ja da har jeg «Veronikatid». Jeg kunne sluttet på skolen og kanskje i jobben og kun konsentrert meg om å være hjemme. Men da ser jeg for meg at jeg ville vært enda mer sliten. Jeg må ha litt «input» fra annet rundt meg som jeg syntes er spennede og interesant.

Ikke misforstå meg.. Vi har mange gode perioder her hjemme også, og det er vel de som gir meg aller mest. Dans og svømming er to akiviteter barna i huset går på (dans er mest for Martine men det hender Matias blir med). Å være med på slike aktiviteter med barna er kjempe moro! Frihelgene der alle 4 bare er sammen og nyter hverandres selskap.. Når vi plutselig tar en spontantur sammen, enten om det er ut på tur, til byn eller i fritidsparken. Dette er mine byggesteiner. Det er her jeg bygger meg opp psykisk sakte men sikkert.. Og det er pga dette at jeg er «klar for fight» når neste sykdomsperiode kommer..

Men en viktig ting er å faktisk gjøre noe koselig ut av sykdomsperiodene. De er fylt med så mye tristhet, at jeg er nøye på å prøve mitt beste med å gjøre det så koselig som mulig.. Ved hjemmedager passer jeg på at det er ryddig og koselig rundt oss og jeg brenner telys (spesielt nå på høstformiddager) slik at det blir en lun og koselig stemning her hjemme. Jeg legger fra meg mobil, pc og fokuserer kun på den vesle gutten vår. Han får ligge på bryste å kose med mammaen sin så mye han vil. I perioder har han såpass mye vondt at han omtrendt ikke eier søvn. Da får Matias sove på mammas bryst så mye han vil. Og da merker jeg at han koser seg. Han krøller gjerne hendene imellom sin mage og min.. Jeg trer et pledd over han og han vrir hode sitt og lager en «mm» lyd som tyder på at nå har han det godt..

Tårene.. Det er noe jeg sliter med… Jeg trodde jeg etterhvert ville bli «herdet» og at jeg kunne snakke om dette emne uten å grine.. Men det klarer jeg faktisk ikke.. Og det er utrolig slitsomt! Er vi hos legen og hun begynner å prate om Matias sin fortid kommer tårene.. Sier legen «Nå har du virkelig hatt nok lille venn» kommer tårene.. Er jeg på helsestasjon og vi kommer inn på emne kommer tårene.. Guri, at jeg ikke kan ha en normal og reflektert samtale om Matias sin forhistorie med sykdom irriterer meg grønt! Jeg stopper jo opp før jeg rekker å bli ferdig med det jeg egentlig skulle si.. Når Matias var på sitt aller værste ( de første 6 mnd) tok det helt overhånd. Mens han var veldig syk gikk det helt fint og jeg tok egentlig veldig lett på alt. Men når det begynte å gå bedre, begynte jeg også å innse hvor alvorlig hele situasjon hadde vært. Han hadde jo hosting som gjorde han ble blå og noen ganger ikke fikk puste på en stund.. Først når alt roet seg fikk jeg en skikkelig knekk og det var vel ganske åpenlyst å se at jeg trang noen å snakke med. Jeg ville ikke snakke om tema, mens hos helsesøster hadde jeg ikke noe valg. Og når det ble snakket om brøyt jeg ut i gråt, og hun så derfor behovet for videre hjelp. På helsestasjon hadde dem psykologer som var tilgjengelig om man trengte samtaler.. Og dette benyttet jeg meg av. Utrolig godt! Her fikk jeg pratet om alt og fikk virkelig gråtet fra meg. Det er rart hvordan man har laget seg et bilde av hvordan den første tiden vil bli.. Og når sløve kosedager blir gjort om til engstelse, fortvilelse, sykehusbesøk, legebesøk, fysiobesøk og kiropraktorbesøk gjør det virkelig noe med en.. Litt etter litt klarte jeg å fordøye alt og hadde klart å bygge meg litt opp igjen..:) Det føles utrolig godt å kunne skrive alt ned .. Selvom jeg sitter her med tårer langt nedpå kinnet kan jeg likevel fortsette å skrive.. Jeg trenger ikke bruke munn, og ingen kan se meg..

Her var du helt nyfødt lillevenn.. Jeg kunne ikke lengre beskytte deg, slik som jeg kunne da du lå så fint inni min mage..

Og det er viktig å tenke på at «det kunne vært værre».. Selvom alt dette er utrolig vanskelig for både foreldre, barn og søsken så kunne det vært enda værre. Matias er fult fungerende på alle mulig områder, og det er jeg veldig taknemlig for. Han er helt normal i utviklingen og alt der går på skinnende bånd. Vi har et håp om at alt dette kun er «barneastma og store mandler» og at han vokser det av seg med tiden. Noen har jo sykdommer/plager som de må leve med resten av livet. Nei, vi er heldige vi.. Som har et «friskt» og helt velfungerende barn.. Matias er blid som solen selv og han er til «å spise opp». Vi er så heldige og velsignet med våre to pefekte barn! :)

Dette ble et veldig langt og kanskje rotete innlegg.. Men jeg har fått mange spm om nettopp dette. Jeg har vurdert lenge om dette er noe jeg ønsker å dele med alle, og jeg kom til slutt frem til at dette kanskje kunne være viktig å dele.. Kanskje for andre som er i samme situasjon.. Eller kanskje rett og slett vise hvordan vi takler hverdagen, selv med sykdom og plager.. Og ikke minst for å vise at vi faktisk har det koselig sammen selvom sykdomen herjer som værst.. Om du fortsatt henger med så takker jeg for at du tok deg tid til å lese innlegget :)

Matias ønskeliste 1 år

Jeg har fått endel spm om Matias sin ønskeliste.. Så som alltid legger jeg den ut her, så kan familie og venner få en liten oversikt :)

 ♥ Burka design postkasse (blå, post) (fåes kjøpt på Feel, Herkules eller Catwalk Langesund) 
 ♥ ALT med stjerner (barnehagesekk, nisteboks, klær, interiør, lue, caps osv)
 ♥ Tøysko (med svært tynn såle. Som er lette å gå med.) Str 20
 ♥ Interiør til rommet (blått, beige, hvit, stjerner, striper)
 ♥ Cdspiller (med mikrofon. Helst blå, hvit eller beige)
 ♥ Cdspiller (med mikrofon. Helst blå, hvit eller beige)
  ♥ Singsangkort (de første sangene)
♥ Plastsklie (til å koble slangen på)
 ♥ Badebasseng (ca 150 cm)
 ♥ Klær str 92 og oppover
 ♥ Badebukse (str 86)
 ♥ Bilsete (ekstrasete)
 ♥ Regndress str 86
 ♥ Smart trike (blå)
♥ Sandaler Str 20
♥ Leker (biler)

Sommerfest i bhg

Da var tiden kommet hvor barnehagen har sommeravslutning. Martine skal gå i bhg noen uker til før hun skal ha 3 uker ferie :) Sommerfesten ble fylt med strålende sol, og det kunne ikke passet bedre..

Jeg skulle på personalmøte, men rakk heldigvis få med meg 1 time før jeg måtte dra..

Vi grillet pølser, spiste kake og drakk brus..  Vi kjøpte lodd.. Og vi kjøpte fine malerier som våre kjære barn har laget..

Martine syntes jo det er veldig stas når mamma, pappa og Matias kan være med i bhg.. Og om ikke lenge skal mini begynne der å.. Tror han er veldig klar.. For han vil nemlig aldri dra når vi skal hente Martine.. Så han føler seg veldig «som hjemme».. OG det er positivt!

Koselig at barnehagen planlegger slike avslutninger.. Det ble litt underholdning og en av de ansatte tuslet rundt som klovn :)

Valletur

Dagene går virkelig fort.. De siste dagene har bare vært over middels hektiske og jeg skjønner ikke hvor timene blir av.. Jeg venter på at ting skal roe seg.. Men gjør dem noengang det.? Hehe.. Eksempel på en av mine siste dager..:


1. Dratt til tannlege med Martine
2. Beiset halve verandan (var det jeg rakk på 1 time)
3. Sykehusbesøk for Matias
4. Fotoshoot (3 timer)
5. Hente barn hos besteforeldre og legge dem
6. Ta siste strøk med maling på dører og karmer hos Martine (FERDIG.. JIPPI)
7. Redigiere Bilder helt til øynene omtrendt faller sammen av seg selv..

Okey dette var en veeldig hektisk dag.. Men de siste dagene har omtrendt bestått av et ærend etter et annet.. I dag var vi også i kontraktsmøte.. Så da fikk vi skrevet under på at vi overtar dette huset og kjøpere av Gravaveien fikk signert. Bare noen uker igjen så eier vi dette huset og kan baare se fremover :)

Imellom slagene har jeg prøvd å ikke glemme heeelt det sosiale.. Selvom jeg kunne tenkt meg og vært hos Anne dag og natt i denne tøffe tiden strekker ikke dagene til.. Og i grunn har Anne også vært opptatt med sitt, så da går det litt begge veier. Men vi har jo vært endel sammen og prøver å få til å treffes nokså ofte.

Og her om dagen dro vi til Valle, et sted som betyr mye for Anne.. Vi koset oss langs vannkanten. Spiste noe mat og tok en is.. Valle på sitt beste!

Jeg vet dagene er tøffe for fine tapre Anne, men de gangene jeg klarer å lure frem et smil varmer det hjerte mitt mer enn noe annet. Det er viktig å både kunne føle glede, men også sorg i denne tiden.. Så litt av alt liker vi :)

Jeg hadde jo burdag her om dagen så Anne pøset på med en gave etter en annen.. At hun i det hele tatt har tenkt på dette oppi alt er jo helt utrolig. Fikk så mye fint, og ikke noe tvil om at hun kjenner til min smak..:)

Matias var med siden han er hjemme med meg frem til august. Han koset seg i solen med smootie. Han prøvde også ut en bil som beveget på seg når man la på penger. DET var gøy det.. Han har nemlig fått sansen for ratt og biler i alle slags størelser. Gøy!

EN hyggelig formiddagstur med en herlig jente! Nå ser vi frem til jenteur til Alania i juli.. Bare meg og Anne..:) DET blir en opplevelse, det er jeg helt sikker på!

Matias 11 mnd..

Plutselig kom det en liten «bloggpause» her på bloggen. Denne uken har i utgangspunktet vært ganske full og hektisk.. Og oppi alt dette har det kommet et par uforutsette hendelser.. Dette har ført til at jeg rett og slett ikke har orket eller ønsket å prioritere blogg. Men i dag skal jeg prøve å få ned et lite oppsummeringsinnlegg om min lille prins Matias..:)

Han vokser i en rasende fart! Tenk, snart er han alt 1 år.. Han får bare mer og mer personlighet.. Humøret hans er som regel på topp og han ler så han griner kun ved et blikk fra en av oss.. Han er også en svært aktiv gutt.. River ned det meste han ser og skrattler.. Selvom mor gjør sitt beste med å lære han et «nei»..:P

Når det kommer til Matias sin helse går det igrunn veldig opp og nei. Vi har gode perioder, men vi har også de dårlige periodene.. Og de dårlige periodene er og blir skremmende… Rundt 17mai fikk vi nok en dårlig periode. Vi dro på legevakta for å få i han medisin via forstøverapparat, da vi vet at det er KUN dette som hjelper.. Og for å unngå alle diskusjoner og krangler sendte jeg med alt av epikriser, brev fra leger og sykehus. Og da fikk han også såklart medisiner uten et blunk. Dagen etter hadde jo han naturligvis behov for mer medisin via dette apparatet. Og siden vi hadde fått brev fra barnepoliklinikken om at vi skulle ta kontakt om økte doser ikke hjalp ringte jeg direkte opp..

Men der ble jeg møtt av en dame som ville alt annet enn å hjelpe meg.. Hun sa det veldig enkelt.. «Det er mange som kommer og vil ha litt medisin her og litt medisin der. Slik fungerer det ikke alså..» Ehm.. Jeg ba henne gå inn på datan og faktisk lese om Matias sin historie, men neida dette var ikke hennes oppgave. Så skulle han få en dose med ventolin (som han tar daglig) via et forstøverapparat istedenfor en maske måtte vi først til legen, få full sjekk, få videre henvisning og deretter bli lagt inn.. Er det virkelig mulig..? Veldig rart at hver gang vi har blitt skrevet ut av sykehuset er dem SÅ koselig å gjenntar at vi bare må komme tilbake om situasjonen skulle bli ille igjen.. Tomme ord..:/

Litt frustrert, lei, redd og forvirret dro jeg hjem med lille gutten min som fortsatt var tungpusten og ikke hadde det bra.. Pga alle episodene klarer jeg nå å se tegnene på når han blir dårlig. Og nettopp derfor prøver jeg da å si ifra at han trenger hjelp FØR han blir så dårlig at han blir innlagt på ny. Vi kom oss igjennom helgen og i begynnelsen av uken dro vi til Kristoffer sin herlige lege! Det er jo hun som har fulgt opp Matias hele denne lange og tøffe veien. Jeg var jo litt fortvilet da vi verken hadde fått noe oppfølging, utredninger, pariapparat (forstøverapparat) eller lignende etter forige innleggelse. Og da beklaget dem seg jo da dette ikke ble gjort første gang vi ble innlagt.

Men etter en tlf til sykehuset viste det seg at Matias sin lege og sykehuslegen hadde sendt henvisinger. Og siden det da lå 2 henvisninger inne på Matias viste dem vel ikke hvem som var gyldig. Så da henla dem liksegodt begge 2.. Har du hørt..? Matias sin lege var nok like frustert som oss da hun la på.. Hun sendte purringer og nye henvisninger. Mens min herlige svigermor stilte nok en gang opp og pratet med sykehuset. De lovet da å gi oss en time nokså raskt. Og mest sansynlig skulle vi da få pariapparat og diverse tester.

Så oppdaget vi nok en ting. De siste mnd har Matias begynt å ha tungen ekstremt mye ute! I begynnelsen bare lo vi av han da vi trodde han gjorde seg til.. Men etterhvert så vi at dette ikke gav seg. Og jammen viste det seg ikke at lille gullet vårt han kjempe store mandler. Så tungen, den er ute rett og slett for å få plass til å få i seg nok oksygen. Han bruker jo sutt til tider og det går jo greit. Men er han i sine dårlige perioder spytter han sutten nokså fort ut.. Så dette skulle også sykehuslegen se på under kontrollen.. Så da sitter jeg med litt forskjellige følelser. Jeg håper såklart at han slipper operasjon. MEN så tenker jeg også at om han har vært plaget med mandlene kan også dette gi ganske mye sykdom.. SÅ kanskje vi har funnet noen svar her..? Vi får vente å se..

Så ble det mye sykdomsprat igjen. Litt kjedelig for noen å lese. Men godt for meg «å få det ut». Selvom Matias til tider er litt dårlig er han stort sett i et strålende humør! Han elsker å si «pappa» «hade» (mens han vinker), bø osv.. Han har virkelig fått sansen for musikk nå, og begynner å vugge frem og tilbake så fort den kommer på. Alt som lager lyd er moro!

Ellers står han jo veldig støtt selv, noe han har gjort en god stund. Og den siste tiden har han begynt å gå mer og mer.. Det er kun snakk om 2-5 skritt, men det kommer oftere og oftere.. Spennede tid nå ja..

En liten oppdatering om hvordan ting går her hjemme om dagen. Det er jo så mange herlige lesere der ute som stadig spør hvordan Matias og vi som familie har det. Om han er blitt bedre og om vi har fått noen flere svar. Jeg setter stor pris på dere alle.:)

Bildene over er fra en liten shoot jeg hadde i mitt og Rebekka sitt fotostudio her om dagen. Jeg tok også noen bilder av min vennindes datter Jasmin :) Her kommer et lite bilderas..:

Vår 17 mai

Da fikk jeg litt tid til å vise dere et lite bilderas fra vår 17 mai :)

 Barna er klare for å gå i tog.. Martine har med 17mai paraply i tilfelle regn :)
 Kristoffer er klar for å bære bane.. Mens Matias igrunn veldig gjerne ville holde i tauet..:P
Kristoffers to brødre og hans mor kom for å se de herlige barna gå i tog.:) Det samme gjorde deres mormor, bestefar og oldeforeldre..:) Det satt vi stor pris på!
Alle sammen ble med hjem til oss.. Her er mine herlige foreldre ved middagsbordet. I år ble middagen såpass lettvindt som pølser med alt av tilbehør.. Vi har egentlig som tradisjon å ha opp partyteltet og grille masse god mat. Men pga flyttingen var verken partyteltet eller det store utvalget på plass. Vi kommer tilbake sterkere neste år!
Matias koser seg med lompe..:) Mens onkel Aleksander hjelper til :)
Til dessert hadde min mor laget nydelig 17mai bløtekake :) Ellers serverte vi oppkuttet frukt, fruktsalat, coockies, is og litt annet småtteri :)
Martine og Matias med sine fine og spreke oldeforeldre.. Matias var ikke i bildemodus! Men bilde ble det. Koselig å ha :)

Min fine 17mai mann :)

Meg og min mor. Mamma i bunad. Meg i kjole fra b-young

Som dere sikkert forstår er det mye på planen om dagen. Så i år droppet vi rett og slett hele borgertoget og turen til byn. Vi slappet av hjemme :) Og kvelden tilbringte jeg med jobbing i huset for å få det klart til fotograferinger dagen etter.. Litt rart å avslutte denne kvelden slik.. Vi er vandt til å være med venner på kvelden.. Men godt å få huset ferdig å :) Dette bilde viser en velykket 17mai :)

Når gjestene dro var vi alle så slitne at Kristoffer og Matias faktisk sovnet på sofan! Matias har igjen en dårlig periode så han er ikke helt pigg.. Vi har ringt leger, sykehus osv.. Noe hjelp har vi fått men alt for lite.. Det er slitsomt å ikke nå frem når vi vet så godt prosedyren vi må følge for å unngå at han blir skikkelig dårlig på nytt! Men nå kommer en ny uke, og da skal jeg og min svigermor stå på og få frem litt rutiner på Matias sine dårlige perioder.. Men det tar på alt dette..:/

Barseltreff

I dag har jeg og Matias vært på nok et koselig barseltreff. Har skrevet om disse herlige jentene tidligere, men for nye lesere så er dette 4 jenter som ble en gruppe da vi var gravide med hver våre små..:) Vi er spredt utover Porsgrunn og Skiensområde, men treff får vi til uansett :)

Vi fikk servert herlig grønnsakssuppe og bursdagsmuffins til dessert. Verten, Karoline ble nemlig 1 år i helgen..:) Nydelig var det!

Det er kjempe moro å se utviklingen til dem små.. Og at de vokser og vokser for hver gang.. I dag var barna veldig opptatt av hverandre og skulle leke oppi hverandre hele tiden. Og utrolig nok var det veldig lite «krangling»…

Anita og Simen kunne desverre ikke komme i dag. Dere var savnet! Men ellers var vi Linda og Karoline (vertene) og Kathrine og Thor.:)

En herlig gjeng jeg har blitt veldig glad i!:)

Og jeg fikk filmet noen av Thors første steg! JIPPI

Lillegutts utvikling

Tenk, nå er Matias 10 mnd og et par uker.. 1årsdagen nærmer seg med stormskritt, og det er litt rart å tenke på.. 1 år allerede. Jeg husker jeg var høygravid, en haaug med svangerskapsplager, gikk på skole, tok eksamen, hadde SYK spenning i hele 2 uker over tiden… Det føles som det var igår..

Matias er frisk igjen! Jippi.. Litt snørrete, surklete og noe hoste er det alltids, men det er blirr en del av vår normale hverdag. Med astmamedisiner fungerer han igjen greit..:) Ingenting er bedre enn det..

Utviklingen er enorm på denne tiden.. Vi ser nye ting hver eneste dag.. Han står selv nå, og er veldig kry over det. Han slipper henda, heiser dem opp i lufta og rister av stolthet.. Han har også tatt sine første steg.. Så det er nok ikke så lenge før han går på alvor nå! Han roper på «pappa» hele tiden.. Og sier hade og vinker.. Han kan også si mamma, selvom det til sin fars store glede går mest i «pappa».. Han elsker å leke borte BØ og sier også «æteeee.. Eeeehh BØØØ» så ler han seg skakk..

Det er ingen tvil om at denne tiden er koselig.. Han er en veldig aktiv gutt, så her er det full fart fra morgen til kveld.. Han river ned alt han finner i vinduskarmer og på border.. Og jeg som trodde Martine ikke gjorde dette fordi vi var så flinke med å si nei!? Vel, det har vi jammen gjort denne gangen å..

Matias begynner å få mer og mer personlighet og det er moro! Jeg er så glad i denne lille godklumpen min at jeg noenganger ikke klarer å skjønne det selv.. Matias og Martine er rett og slett det beste som noen gang har hendt meg!:)

Også må jeg til slutt slenge med noen herlige ord fra Martine.. Hun klarer ikke å si alle ordene helt rene, men vi jobber og jobber med saken…

Paraply: ParaFLY
Kakao: kakaii
Emilie: Emili
Eple: Pleple
Skalla/dunket borti: Skunka
Smeller: Smelter
Å skru: Skru`n

Er maange flere.. Men kommer ikke på flere i farta.. Men tror jeg skal skrive ned litt og litt som jeg kommer på.. Er jo moro i tiden som kommer å ha :)

Den store ulykkesdagen..

I dag kom solen for fult hit til Heistad.. Vi hadde alle fri og nøyt morgningen sammen. Det vil si: jeg, Kristoffer og Matias. Martine sov hos mormor og bestefar.

Utover formiddag dro vi bort til huset og fikk gjort en hel del..! Deilig..:) Det nærmer seg «ferdig» og det er godt å tenke på.. Utrolig kjedelig å sitte med to hus.. Noe her og noe der.. Nå er det bare masse småtteri som må fikses før det endelig kan legges ut for salg.. MEN på slutten av dagen ble det virkelig action hos oss..

Utrolig nok klarte Matias å få tak i lokket til oljemalingen (som jeg brukte utendørs). Han fikk smurt hendene godt inn og startet å spise på dem. Når vi så dette kjente jeg hele hjertet mitt hoppet! Dette er jo noe som IKKE skal skje. Og hvordan denne glippen skjedde vet ikke jeg.. Vi fikk hivd oss rundt og tørket bort alt i munn/ utenfor munn og på hendene.. Mens jeg ringte giftsentralen.. Det var kø! De minuttene var laaange.. Men jeg kom til slutt igjennom. Det var heldigvis ikke SÅ farlig som jeg hadde trodd. Og jeg tror neppe han kan ha fått mye nedover. Men vi skulle gi han noe fløte og følge med på han i 5-6 timer da kjemikal lungebetennelse kunne oppstå. Heldivis har det gått bra..:)

Når vi startet å pakke sammen hører jeg Martine hyler! Hun har leket og husket på messingsporten vår og falt. Hva som skjedde er jeg ikke helt sikker på, men hun hadde slått hodet mot messingen. Hun fikk et nokså lite kutt, men det var dypt. Så vi heiv oss i bilen og satte retningen mot legevakta. Jeg tenkte at OM det måtte syes måtte vi være raske. På legevakta ville de lime, men bestemte seg etterhvert for å kun stripse da dette var veldig nære øyet. Martine var tapper og sa ikke et pip mens damen vasket, renset og stripset. Vi fikk beskjed om å følge med i natt med tanke på hjernerystelse..

Når vi kom hjem fortalte Kristoffer at Matias nesten hadde falt ned trappen! Kristoffer hadde hivd seg ut i trappen og omfavnet Matias for å beskytte han. Så på ryggen ned hele trappen hadde Kristoffer sklidd med Matias trygt inni armene sine. Matias har det bra, mens Kristoffer er svært så sår..

Hva skjer med denne dagen!? Vi avsluttet kvelden (litt senere enn planlagt) med svigermor og Mats og deiilig og masse grillmat..:)

Ulykkesdagen til tusen, men for en nydelig dag!