Nye, sunne sutter med navn

For en stund siden fikk vi tilbudet om å prøve ut smokker fra sunnesmokker.no . Dette var veldig aktuelt for oss, da vi er avhengig av sutt med navn på til Matias i barnehagen. Vi har tidligere kjøpt navnsmokker fra andre levrandører da jeg aldri hadde hørt om denne siden før.. Det som lokket meg var helt klart ordet «sunt».. Vi har tidligere prøvd sutter som skulle være gode og sunne, men de har hatt en merkelig fasong og Matias har ikke villet ha dem..
Jeg satt meg ned å leste litt om disse smokkene og fant da ut at disse er laget basert på å unngå skadelige stoffer som BPA, PVC og phthalater. I tillegg har dem passet på å gravere ord og navn på smokkene med en topp moderne laser som etterlater seg en glatt og fin overflate. Det vil si at bakterier ikke har mulighet til å bygge rede i graveringen. Dette er jo spesielt viktig i barnehagen..  Prisen var virkelig en glede å lese.. En smokk koster rett over 30 kr, noe som er utrolig billig med tanke på at man får sutten personlig med navn om man ønsker OG den er sunn og inneholder ikke skadelige stoffer. Det kaller jeg en vinn-vinn situasjon. Ofte kan jo varen være billig, mens portoen er skremmende stor. Men her var porto kun på 20 kr. Så heller ingen «skjulte» store summer.. 
Da var det kun et spørsmål igjen. Hvordan var smokkene i fasong? Ville Matias ta dem?. Bildene på siden deres viste jo at smokkene var helt like smokkene man kjøper på butikk eller fra andre nettbutikker. Og det stemte også med de flotte smokkene som dukket opp i postkassen vår. Smokkene var jo fra det kjente merke «Phillips Avent» som de fleste helt sikkert har hørt om og har god erfaring med. Matias har tatt dem uten problem, og har blitt veldig glad i dem faktisk.
Så når det kommer til smokkekjøp har helt klart denne siden utkonkurrert alle dem andre sidene jeg har handlet fra tidligere.
Har du prøvd smokker fra sunnesmokker.no?
Er du opptatt av hvem stoffer ditt barns smokk inneholder?
Innlegget er sponset av sunnesmokker.no

Og slik går dagene…

De siste dagene har blitt brukt på Matias og kun Matias. Derfor har data fått være data.. Blogg fått være blogg.. Tiden innimellom har jeg brukt til å lade batteriene.. 
I morgen er det en uke siden Matias opererte og han har kommet seg noe. Men jeg merker at vi fortsatt har en lang vei igjen. I helga har Martine vært hos sin farmor, så vi har hatt all fokus på kun Matias. Kristoffer var inne i Oslo hos sin bror i bursdag på fredag og da var jeg og Matias alene hjemme. 
Matias har endelig begynt å få i seg godt med væske. Han spiser fortsatt veldig lite, men noe er bedre enn ingenting. Men han har gått mye ned i vekt og det syntes. Han er liksom så liten og tynn akkurat nå.. Så slapp og trøtt hele dagen. Og ja det er ganske vanskelig å se barnet sitt slik.. 
For et par dager siden fikk Matias ta en liten tur på utsiden her. Da hadde han vært å hentet skoene sine sikkert 50 ganger. Stakar lille…
Men vi tar en dag av gangen. Setter pris på de gode stundene vi får innimellom.. Og såklart «nyter» vi all kosen og omsorgen med Matias nå. Jeg er jo hjemme med han dag og natt, mens Kristoffer er hjemme hele ettermiddagen og natten. Så jeg får MYE Matiastid og Matiaskos.. Og selvom dette er en vanskelig situasjon så setter jeg pris på hvert minutt med han..
I går kom Martine hjem igjen og da tok jeg en lang og god nattastund med henne. Godt å ha henne hjemme igjen å.. :)
Nettene har faktisk blitt værre og værre. Han gikk fra å våkne en gang om natten til fem. I natt har han vært våken over halve natten.. Det virker som han har smerter selvom han har fått smertestillende. For han er jo stuptrøtt, men utrøstelig..
En dag av gangen.. Det er slik vi må ta det nå.. Og slike netter som dette har vi hatt nok av det siste året.. Så derfor er det deilig å tenke på at etter denne «epoken» vil det forhåpentligvis ikke bli fult så mange.. 
Dagen etter at vi kom hjem dukket ei venninde opp på døra med blomster og et herlig skilt med en fin påminnelse. Da kom det både tårer og latter. Herlig herlige deg!
Takk for alle gode kommentarer og hilsner. Dere er en god oppmuntring i hverdagen :)
Mange av bildene er hentet fra min instagram. Der heter jeg veronikadoli

Operasjon overstått…

Jeg har egentlig hatt planer om å sette meg ned å skrive noen blogginnlegg om operasjonen Matias skulle/har vært igjennom. Dagen før tenkte jeg å skrive ned mine følelser og bekymringer. Og dagen etter tenkte jeg å lage et innlegg om hvordan ting hadde gått. Men jeg merket at jeg ikke var klar for å dele det. Dette er jo veldig personlig og veldig sårt.. I går kveld følte jeg meg «klar» for å skrive om det, men da jeg fikk tiden til å skrive var jeg så sliten at jeg sloknet fortere enn noengang..
På tirsdag hadde Matias fått time til operasjon av mandler og dren. Vi var på forundersøkelse rett etter vi kom hjem fra gran canaria, og der oppdaget legen at Matias hadde lite væske i ørene iforhold til før. Vi forklarte at dette kunne skyldes at vi hadde vært i varmere strøk og vært på flytur. Men som legen sa så satte de ikke dren dersom det ikke var mye og seig væske i ørene. Men han ville vurdere å ta vekk polypper (falske mandler) da han mente dette kunne være årsaken til ørebetennelsene og væsken i ørene.
På førundersøkelsen snakket vi med øre, nese og halslegen, med barneavdelingen, med anestesilegen og vi tok blodprøver. Så det gikk en hel formiddag på denne undersøkelsen. Matias fikk mange positive tilbakemld av leger som mente han var så tøff og modig.. Men det som overasket meg mest over prinsen vår var blodprøvene. Etter å ha prøvd og gravet fant de ingen blodårer som kunne brukes. Og imens de satt å gravet satt Matias kun å kikket på med sutten i munn. Til slutt måtte de sitte i en halvtime og stikke han MANGE ganger i fingrene for å fylle to glass. Matias sa ikke et pip under hele halvtimen. Han satt på pappas fang og holdt meg i fingeren. Når det gjorde litt vondt klemte han meg kun i hånden uten å si et pip. Modige lille gutten vår..
På tirsdag var dagen kommet. Matias skulle operere. Disse måndene og årene har vært en kamp, og det siste året har denne operasjonen vært så høyt oppe på ønskelista. Selvom Matias har hatt stort behov for operasjonen hadde jeg faktisk aldri forberedet meg på at han kom til å få den så tidlig. Og selv hvor glad vi var for å endelig få denne operasjonen gruet jeg meg mer enn noen gang. Natt til tirsdag sov jeg ca 2 timer. Jeg hadde vondt i magen.. Jeg var kvalm.. Og tårene kom til og fra hele natta…
Tirsdagmorgen var Matias i storform (noe han alltid er på morgen..) og storkoset seg på barneavdelingen. I «ventesofaen» har dem jo akvarie, minimus, tullespeil og noen løvestatuer. Dette syntes Matias er like moro hver gang.. Vi satt å ventet en stund før sykepleier kom og ba oss gjøre oss klare. Plutselig ble det virkelig. Nå skal det skje. Matias fikk i seg «lykkesaft» som gjorde han ble litt «glad». Jeg hadde gruet meg lenge til å gi han denne. Å dope ned sitt barn er noe jeg egentlig hadde håpet jeg skulle slippe. Men såklart var det jo det beste for han der og da. Han fikk smertestillende og en sykehusgenser.
Matias syntes disse «plasterlappene» på hendene var så unødvendig. Dette var smertestillende slik at veneflonen ikke skulle være så vond..
Jeg og Kristoffer ble enige om at Kristoffer skulle få følge Matias inn på operasjonssalen. Jeg har egentlig tenkt mye frem og tilbake på dette. Jeg trodde egentlig jeg skulle klare å være tøff nok til å gjøre dette, men jeg innså at det var jeg ikke. Etter å ha vært på operasjonsbordet et par ganger selv iløpet av de siste årene viste jeg at jeg kom til å bryte sammen når jeg skulle følge mitt lille barn inn der. Og da hadde jeg heller vært mer en byrde for Matias enn støtte. Så Matias fikk på seg hvite klær og fulgte prinsen inn.
Klare for operasjon..
Matias hadde fått veneflon og hadde tatt det uten problem. Igjen fikk han mye skryt.. Legen fortalte et fint eventyr for ham og dette syntes Matias var veldig spennende. Akkurat i det narkosen kom inn i kroppen hadde han blitt urolig, men sovnet iløpet av sekunder…
I litt over en time satt jeg og Kristoffer på venterommet og svettet. Noen få ord sa vi tilhverandre, men ikke stort. Da telefonen om at Matias var ferdig med operere kom ble vi veldig lettet og hastet oss avgårde til oppvåkningen.. Da vi kom inn på oppvåkningen lå Matias å sov med et rør ned i halsen. Jeg fikk et skikkelig støkk og tenkte med engang det værste. Har det vært komplikasjoner? Har han sluttet å puste?.. Vi ble raskt forklart at dette røret var kun til for å gi han oksygentilførsel til han våknet. Etter mine operasjoner har jeg jo kun ligget med maske, så dette var jo nytt for meg. Vi fikk beskjed om at Matias helst burde få sove ut narkosen over en time til to. Og selvom vi helt klart ønsket å kose og stryke på ham var det best at vi lot være. Huden hans var vist veldig ømfintlig og han kunne lett våkne av hver minste berøring. Så da ble vi sittende å se på ham i en times tid før han våknet.
Da han våknet dro han selv ut røret og var ikke helt tilstede stakars. Vi fikk lov til å holde ham, men vi klarte ikke å roe ham. Han skrek og vrei seg. Han prøvde å presse seg ut av våre armer og ned på gulvet. Men det han ikke forsto var jo at han ikke klarte å stå eller sitte enda på grunn av narkosen. Etter litt måtte det bli gitt mer beroliggende igjen, og da sovnet han igjen på nytt..
Etterhvert fikk vi komme opp på barneavdelingen og der skulle vi sove over til dagen etter. Dette var standar prosedyre for barn under 2 år som gjennomgikk en slik operasjon.
Vi fikk samtale med legen etter operasjon. Han kunne fortelle oss at dem hadde fjernet mandler og polypp (falsk mandel). Han hadde kun funnet litt væske på en av ørene så derfor avventet de dren. Han mente av polyppen også kunne hatt innvirkning på ørene. Det vil bli satt opp en oppfølningstime av ørene etter 1/2 år. Ellers hadde operasjon gått bra, og de hadde også sett at den ene mandelen hadde vært litt bløt og betent under operasjon.
Første dagen var Matias veldig sårbar. Han var veldig preget av narkosen og det å gå selv var ofte vanskelig da han var ustø. Han roet seg kun hvis vi gikk med han. Så denne dagen besto av gåing frem og tilbake i gangen.. Etterhvert forelsket han seg i en vogn som tilhørte barneavdelingen. Så da ble det trilling dagen lang.. Han spiste litt is og litt drikke, men vi merket at han syntes det var vondt.
Natten ble som vi antok, fylt med skrik og smerter. Jeg og Kristoffer overnattet begge to, noe vi følte var godt. Matias ble trygg da begge var tilstede og vi avlastet hverandre. Vi delte natten i to og tok en del hver. Problemet er at Matias kun fikk lov til å ta 250 mg paracet hver 6.time. Og vi merker på Matias at de to siste timene før neste paracet er vond..
På onsdagen fikk vi kun dra hjem dersom Matias spiste mat og drakk, men han nektet! Men etter en ny dose paracet og en liten hvil spiste han 1/2 yoghurt og 1/2 is. Så da fikk vi dra hjem! Jippi.. På vei hjem kjøpte vi med is, sjokoladepudding, smoothie, yoghurt, saft osv..
Her lokkes det med det meste!
Natten hjemme har vært litt bedre. Han var våken ganske lenge igår, men da han sovnet sov han helt til morgen i sin egen seng. Han var våken en gang og fikk da smertestillende. Morgen i dag startet med at han kastet opp. Siden han ikke har fått i seg så mye var oppkastet gult og kun væske. Etter dette har han vært veldig slapp og kun ligget på brystet mitt og halvsovet i hele dag. Siden han har vært litt slapp og varm tok jeg tempen idag som viste 37,5. Så vi får følge litt med på den fremover. Vi fikk beskjed om å ta kontakt ved feber etter 2.dagen.
Farmor kom innom på besøk på sykehuset..
Så i dag har Matias hatt en nokså dårlig dag. Han har vært veldig preget av lite mat, lite væske og smerter. Men ikveld har han heldigvis fått i seg litt. Rett etter at paracetdosen funket ble han skrubbsulten og heiv i seg baconost, sjokoladepudding, mais osv. Noe drikke har han også fått i seg, men ikke mye.. Nå vil han nok ikke spise før neste dose paracet. Lille gullet..
Martine har sovet hos sine besteforeldre mens vi har vært på sykehuset. Nå er hun hjemme igjen og vi prøver så godt vi kan å ta vare på henne midt oppi det hele. Det er jo litt vanskelig å forstå at hun ikke kan herje med Matias, ta masse hensyn, gi han litt «rom», forstå at han kan spise is og sjokoladepudding når han vil osv.
Så ja dette var et innlegg om dagene våre. Litt rotete og uoversiktlig kanskje, men slik er det. Det er vondt å se sin lille skatt gå igjennom dette.. Men for hver dag blir han bedre og det ser vi frem mot. Og den største motivasjonen av de alle er vel å tenkte på at vil få et bedre liv når alt dette er over..:)

Påskeaften :)

Vår påskeaften skulle egentlig være ganske rolig, men plutselig veldig full. MEN veldig koselig også..
Martine ble invitert hjem til ei venninde fra barnehagen på formiddagen. Mens hun var der dro jeg og Matias en tur til byn der vi møtte ei venninde (Veronica). Jeg fikk kjøpt inn noe småtteri vi manglet, en bursdagsgave og hårfarge. Mens jeg gjorde dette hentet Kristoffer gassvarmer som vi skal ha i partyteltet vårt (for her har nemlig våren kommet og det bærer verandaen preg av, bare vent å se..).
Når jeg kom hjem ble Kristoffer hjemme med Matias mens jeg dro opp til Martine. Jeg slo ann 1-2 timer med en tekopp og litt skravlings med mammaen til venninden til Martine. Det er jo veldig koselig å bli kjent med foreldrene til barna går i barnehage og etterhvert skole med. Etter dette dro jeg hjem, heiv i litt hårfarge, ryddet litt, leverte Matias på overnattingsbesøk hos min venninde og hennes snart 2år gamle datter (Veronica og Jasmin). Imens ble Martine hentet av bestefar og mormor som skulle ha henne denne natten. Jeg dro også innom min skolevenninde med en gave siden hun ble 20år denne dagen. PUH. Henger dere med enda..? Deretter tilbringte jeg og Kristoffer kvelden sammen på påskefest hos Anne, min gode venninde. Vi hadde det veldig moro!.
Men dagens store happening! Påskeegg…. Martine har blitt veldig opptatt av påskeharen, spesielt etter han var på besøk i barnehagen. Hun husket påskeharen fra i fjor, men da var hun veldig redd for ham. I år derimot var det bare stas. Så når Martine kom hjem fra venninden sin så hun noen spor på utsiden…
Matias ble med ut og de fulgte sporene inn i garasjen! Og jaggu hadde ikke påskeharen vært å «bæsja» (ifølge Martine) på trampolinen deres. Vi har satt opp trampolinen slik at de kan bruke den, og setter den inn i garasjen på natten. 
Matias ble superivrig over å få påskeegg! De reiv opp eggene fortere enn fortest. Matias var mest interisert i å få åpnet dette egget at han satt seg på «paradiseteppet» til Martine og koset seg. Martine derimot fikk en lapp der det sto at hun skulle lete i «skittentøyskurven» (som besto av rent tøy vel og merke..)
Hun ble superivrig på nytt og løp bort. Oppi der lå det enda to gaver til ungene. Påskeharen hadde vært inne også jo… De fikk hver sin «goodiebag» med snop siden mye av det ikke gikk oppi de små eggene. Slik som marshmallows og ritzkjeks som ungene er så glad i!
Når Martine kom til bestefar og mormor hadde påskeharen (mor) «bæsjet» der også. Enda et påskeegg og en pakke (puslespill). FOR en påskeaften… :)
Hvordan har dere feiret påske i år? Fikk deres barn påskeegg? Og har dere tradisjon hvor «påskeharen» har vært på besøk?. 

Hyttetur

Etter en liten «påskepause» er jeg nå tilbake i bloggverden. Jeg har hatt noen gode uker med min fine familie, og nytet hvert minutt. Først en uke i Spania og nå 5 dager på hytta. Vi hadde kun en uke med jobbing før vi fikk enda en ny ferie. Deilig..
Så på søndag satte vi kursen mot Skafså/Dalen. Jeg var jo i Dalen med ei i studiegruppa i skolesammenheng på fredagen før så 4 turer frem og tilbake på under 1 uke ble det på meg. Det tar jo 2 1/2 time ca hver vei. Men på søndagen dro vi da alle fire opp. Vi parkerte bilen på Åmdalsverket som vi alltid gjør. Mine oldeforeldre bodde her, og noe av pappas familie bor her oppe. Så det er alltid så koselig å komme hit. Mange gode minner…
Pappa og mamma dro inn på hytta på lørdag så når vi kom var hytta godt oppvarmet. Pappa hentet oss inne på Åmdalsverk med snøscooteren og fraktet oss inn til hytta. Vi må nemlig kjøre 1/2 time med snøscooter for å komme inn til hytta. På sommeren har vi et lite vann vi kjører over med båt. Jeg satt på scooteren sammen med pappa, mens Kristoffer og barna satt bakpå sleden. Ungene elsket det og skrattlo hele veien. Jeg husker godt før. Da var jeg så tøff at jeg sto på ski etter scooteren. Det gjorde jeg ikke denne gangen for å si det sånn..
 På vei hjem satt alle fire på sleden mens mamma og pappa kjørte scooteren..
Vel fremme på hytta løp ungene rundt og utforsket hytta. Dette var deres første tur på hytta så dette var spennede. For lenge siden bygde min oldefar ei lita hytta på dette stedet. Litt etter rev min bestefar hytta og bygde en større en (med hjelp fra oldefar og pappa). Nå har mamma og pappa overtatt hytta og sånn går den videre i familien. Utrolig koselig! Det er kun to hytter i nærheten av oss, og dette er familie.
Ungene elsket hemsen (noe jeg alltid har gjort også..) De hang opp hengekøyen og dro frem mange av lekene jeg leket med da jeg var liten. Alle fire sov oppe på hemsen og syntes dette var veldig koselig. Vi har mange rom i hytta, men vi syntes det var koselig å sove sammen. Mamma og pappa sov på et av rommene nede. 
Hver dag ble nytet ute i påskesolen. Martine prøvde å stå på ski for første gang. Hun elsket dette og derfor ble det mange skiturer hver dag. Jeg hadde min første skitur på ca 10 år, mens Kristoffer hadde sin første på ca 17 år. Men etter litt fikk vi dreisen på det og klarte å gå noen turer med Martine.
 Meg og Martine
 Mormor og Martine
 Martine og Kristoffer på tur. Her ser du hytta vår i bakgrunnen.
Matias fikk prøve Martine sine ski siste dagen og syntes det var supermoro!
Vi har mange gode tradisjoner fra hytteturene våre. Vi pleier å hoppe fra hyttetaket og bygge snøhule. Kristoffer var ivrig og bygde en stor og flott hule med Martine. 
Grei arbeidsfordeling?
Hver formiddag grillet vi pølser på bålet og gaflet i oss apelsiner og kvikk lucher. Kveldene ble tilbringt inne i sofaen med fyr i peisen (åpen peis) og med god middag. På hytta har vi kun strøm via solcelle og lager derfor mat via gass. Vi kjører ned til vannet (som ligger rett ved) og henter vann og varmer dette opp på en av ovnene. Ellers har vi utedo, så dette er en skikkelig hytte ja..
 Martine ELSKER marshmallows og fikk på denne turen smake grillet marshmallows for første gang. Det likte hun IKKE for å si det sånn..
Vi fulgte tradisjonen vår og grillet pølser i peisen siste kvelden. Vi voksne skulle kose oss med restene fra dagen før, nemlig lammestek. Men da ville ungene heller grille pølser.. Veldig koselig var det!
Bare noen timer etter vi kom inn på hytta kom det også noen i pappas familie på nabohytta. Deriblandt 3 barn. Han ene var like gammel som Martine og derfor fikk disse to veldig god kontakt. Han hadde bursdag på fredagen og derfor fikk Martine en kjempe fin invitasjon til bursdag. Desverre måtte vi dra dagen før, men gave skulle hun fikse. Vi pakket inn et påskeegg med noe uåpnet påskegodteri i gule servietter. Hun laget hjertekort og en kikkert. Kameraten hennes ble superfornøyd!
Martine fikk også hilse på ei annen i familien som het det samme som henne. Nemlig Martine Døli. Det er kun to stk som heter det og det er disse to. Martine syntes dette var stort! Hehe.
 Martine hjalp stadig mormor med maten. Her laget dem sveler og gule egg (ved å koke dem med løkskall. Genialt!)
Takk for en kjempe fin tur! Og da kom det igjen – et skikkelig bilderas..:)

Matias sin helsetilstand

Hvor skal man starte.. Mange har faktisk etterlyst litt mer informasjon om hvordan det går med Matias om dagen.. Sånn helsemessig.. Jeg syntes det er utrolig koselig at mennesker der ute som vi engang ikke kjenner bryr seg og er spent på hvordan han har det.. Jeg har avventet å skrive noe mer om dette tema, fordi vi i dag nemlig skulle få noen flere svar.. 
1 mnd gammel..
Historien om Matias er jo såpass lang at om du ikke vet om den kan du lese deg tilbake i bloggen om hvordan hans første år har vært. Han har jo i dag en astma som barnelegen mener er «infeksjonsutløst». Alså, at den ble til på grunn av infeksjonen/viruset han fikk da han var 3 uker gammel. Jeg har stadig sittet å vært sint og tenkt stygge tanker om denne legen som valgte å ikke sende oss inn på sykehus så Matias kunne få behandling. Tenkt over all smerte både han og vi andre rundt hadde vært spart for. Og ikke minst at Matias kunne få behandling og kanskje den dag i dag vært mye friskere enn hva han er… Men jeg har nå funnet ut at det å «dømme» noen for Matias sin tilstand hjelper meg fint lite. Skjedd har skjedd og sånn er det.. Selvom legen gjorde en ganske åpenlyst feil er han kun et menneske han også.. Jeg må tenke slik.. For å komme meg videre..
En av mange sykehusinnleggelser..
I høst slet jo Matias seg igjennom halsbetennelse etter halsbetennelse. Dette sammen med ørebetennelser.. Den tiden var tøff. Vanvittig tøff.. Nettop fordi han var så plaget. Han var våknen hver natt. Han skrek av smerte, sto i bru og hylte og vi måtte bare holde oss unna. Han fektet og slo. Heiv sutt og flaske veggimellom.. Det var så vondt å se han slik.. Han gikk på den ene antibiotikakuren etter den andre. Og til slutt måtte vi faktisk la være å behandle han fordi han til slutt ville bli imun.. Vekta raste nedover og han hadde det ikke greit. Når han fikk en uke pause la han igjen på seg, men raste på nytt ned da en ny betennelse kom..
Vi tok all den søvnen vi kunne få..
Rundt november roet tilstanden hans seg betraktelig. Åh, så deilig det var. Endelig kunne han få en liten avlastning han også.. Selvom jeg hadde mitt å stri med på denne tiden gjorde det ingenting så lenge Matias fikk litt ro og fred. Jeg kunne gjerne tatt på meg all verdens med smerter og plager, bare for å slippe å se Matias ha det så vondt.. 
I desember og januar har han hatt småsykdommer, noe vi nå er vandt med. Han har et veldig lavt imunforsvar (selvom vi ikke har sjekket det. Kun leger som sier det..) og derfor er han ofte syk. Enten om det er en barnesykdom, en halsbetennelse, en forkjølelse eller annet. Men den værste kneika var heldigvis over.. Høsten var ubegripelig ille…
Astmaen derimot er langt i fra bra. Vi har vært på et par oppfølgningstimer på barnepoliklinikken på sykehuset og det er godt at systemet endelig fungerer igjen. Vi har nå fått innkallelse etter innkallelse og blitt godt fulgt opp. Det er jo dette som sviktet så stort det første årets hans. I juni 2012 fikk vi utredelsen vi hadde ventet på siden han var 3 uker og etter det gikk det slag i slag. Da var vi inne i systemet. Vi hadde fått en fast overlege på barnepoliklinikken og han fulgte oss opp. Det ble iverksatt tiltak som gjorde hverdagen så mye lettere!
I juni fikk Matias forstøverapparat hjem, og siden den gang har han ikke hatt et eneste opphold på sykehuset. Helt utrolig! Det var jo også dette vi så sårt ropte etter hans første år.. Vi viste jo at dette var løsningen, men systemet sviktet så stort. Men igjen, jeg må legge det bak meg. Fortid er fortid og man får ikke forandret på det nå. Nå må vi se på det positive, og det er at han i dag har det supert med god oppfølging og gode hjelpemidler.
Nå på vinteren er astmaen dårlig. Den går jo veldig i bølgedaler, men han har perioder som er værre enn andre. Hver natt puster han tungt, snorker høyt, har opp til flere «apne» og hoster ufattelig mye. Matias har i disse vinterstider hatt behov for forstøverapparatet daglig i tillegg til innhalasjon av Ventoline og Flutide. I barnehagen får han også innhalasjon før han skal legges til å sove. Han har også nå fått en grense på ca -5 for å være ute. Han blir tungtpusten om det er kaldere og han eier jo ikke blodgjennomstrømning i kroppen. Hender og føtter er iskalde og av dette får han mye vondt..
På forige oppfølgingstime sa overlegen til oss at nå så han ikke lengre vitsen med å vente «til han ble eldre». Han sendte oss videre til «øre nese hals» med et håp om at en mandeloperasjon kunne lette på astamen. Det litt rare her er at legene sliter med å finne noe astmalyd på lungene til Matias. Så derfor trodde nå legen at denne operasjonen kunne hjelpe. Matias sliter jo ekstremt mye med hovne mandler som dere sikkert forstår..
Jeg fjernet selv mandlene for et par år siden og husker at systemet kan gå ganske tregt. Men jeg ble veldig overasket! Bare noen dager etter fikk vi brev om at vi ville få en innkallsese innen en viss dato. Og ca 5 uker etter fikk vi timen. I dag var vi på kontrollen og var såklart utrolig spente. Jeg ønsket så inderlig denne operasjonen, ja vi måtte rett og slett få den.. Jeg hadde brettet opp armene og var klar for en «kamp», men dette slapp vi utrolig nok.. 
Matias måtte veie seg..
Legen spurte oss om noen spørsmål og vi forklarte. Og etter kort tid sa han at alt tydet på at han hadde et stort behov for denne operasjonen. Matias ble undersøkt og fant også (i tillegg til store mandler) mye væske i ørene hans. Han sa at væsken var seig og at dette kan føre til at Matias går i en slik «boble» hver eneste dag. Du kan tenke deg at du har fått en dott i øra.. Slik har da vår lille gutt gått i lang tid. Matias sier ikke så mange ord enda, og er i grunn ganske høylytt. Så i dag fikk vi jo vite at det kanskje er en annen grunn til det enn at han «bare er sånn».. Så innen et par månder mente han at Matias skulle operere ut mandlene og sette inn dren i ørene.
Deretter sjekke hals og ører. Jeg har «skjermet» legen da jeg ikke har spurt om tilatelse til å legge ut bilde av han..
Mammahjertet jublet av glede. Endelig.. Endelig.. ENDELIG… Så gikk det opp for meg.. Min lille gutt skal operere.. Han skal OPERERE… Mammahjerter hyler av smerte.. Det er rart at noe man har ønsket og kjempet så hardt for plutselig skal gi deg et slikt slag i magen. Jeg var jo selv i narkose i høst/vinter og derfor er dette ganske friskt i minnet. At lille gutten min skal legges i narkose er skremmende.. Jeg har ingen kontroll.. Han som blir syk og reagerer på alt.. Hvordan skal dette gå..? Vil det oppstå noen komplikasjoner..? Hvordan vil han være når han våkner.? Jeg gruer meg til at han må oppleve «hangover» etter narkosen, noe jeg selv husker hvor grusomt var! Jeg gruer meg til smertene han kommer til å få de første dagene/ukene i ettertid. Heldigvis sies det at barn ikke får så store smerter og plager i ettertid som våkne. Og takk gud for det! For etter jeg tok mandlene som voksen var mine uker helt forferdelige. Rett og slett.. 
Etter timen i dag måtte jeg ta meg en time på sofaen bare for å samle tankene.. Det lønner seg innimellom har jeg lært.. Nå skal jeg lese og forberede meg..
Venter på å komme inn..
Men vi skal klare dette også. Akkurat som vi har klart alt annet. Vi må tenke at nå kommer et nytt håp.. Om en ny og bedre hverdag. Om en Matias som vil få det mye mye bedre.. Dette er jo en positiv ting! 
Da var det et faktum..
Om noen vil dele deres solskinnshistorier med meg om nettopp dette emne så pøs på. Jeg trenger hvert eneste ord kjenner jeg. Både hvordan operasjon var og gikk. Og ikke minst om dagene og tiden etterpå. På forhånd tusen takk :)

Karneval

I dag var det karneval og ungene var superklare.. Bare se her..:
Martine går jo på stor avdeling, og der har de hatt magisk uke hele denne uken. De har tryllet, malet seg selv i ansiktet osv hver eneste dag. De har spist magiske vafler, og jaggu har vi fått den rapporten hver dag. 
Martine har nå blitt veldig opphengt i trylling.. Så her om dagen måtte vi lage en tryllestav til henne som hun kunne ha her hjemme. For den de laget i barnehagen skulle dem nemlig bruke der denne uken. Matias fikk magikerutstyr til karnevalet, og det har blitt flittig brukt av magiker Martine her hjemme etter barnehagetiden..

 Martine ble riktig så fin der hun pyntet seg med støveletter, lille jakke (som kjolen) og blomsterlue. Matias derimot så ut som om han hadde på seg kjole bakfra! haha. Godt det bare var på vei til barnehagen ;)
Matias syntes det var veldig stas å kle seg ut i dag faktisk. Først ble han litt «irritert» over den kappen som hang ned bak han. Men etter vi plasserte han foran speilet ble han helt i hundre. Da var det bare kjempemoro å ha denne kappen på… 

Og plutselig sto han å tryllet han også.. Akkurat som sin søster.. Martines valg var såklart hennes store forbilde.. Rapunsel.. Kostyme fikk hun til jul av sin onkel, og hun elsker det! Det føler jo med langt hår, og det ble brukt i dag. Og som mannen sa hadde alle barna gapet høyt da hun kom inn å ropt: OII hvordan har du fått SÅ langt hår Martine.. Alle skulle kjenne og spørre. Da var prinsesse Martine stolt..
Når de ble hentet var de utslitt, rett og slett. Så ikveld har vi tatt en rolig kveld. Nå sover Matias, mens Martine sover på pappas fang etter å hatt et ganske hardt falsk krupp anfall. Det har faktisk aldri vært så ille før, så det var litt skummelt. Hun fikk så vidt puste.. Men med frisk luft og litt pariapparat ble det bedre. Der har hun fordel med en astmabror :)
Ha en fin kveld videre

«Hjemmestrikket mariussett»

Julegaven fra ungenes farmor i år var helt unik! Hun hadde nemlig strikket hele mariussettet til oss alle fire.. Vi fikk genserene til jul, og rett etterpå kom luer og leggvarmere fortløpende. Hun holder vistnok på med vanter i tilleg nå! Det er så mye mer enn vi noengang hadde forventet! Det er helt unikt. 

Hun er såå effektiv og det går unna i en fei. Ungenes farmor har ikke vært helt i form den siste tiden, men å strikke alt klart har hun prioritert.. Er hun ikke unik? 

Settet er SÅ fint og ikke minst varmt og deilig.. Ungene elsker det og det er alltid førstevalg når jeg åpner skuffen med luer.. Og disse leggvarmene har Martine virkelig lagt sin elsk på.. Hun skal ha dem på hele tiden.. 

Selv bruker jeg mitt sett ofte og kunne ikke vært mer fornøyd!! Det er jo litt koselig å ha like sett – hele familien da? :)
Og superfarmor har virkelig brukt fantasien.. For alle kunne ikke få helt likt. Nei jeg skulle få hårbånd siden jeg bruker mest av det. Martine skulle gå «langlue», mens Matias skulle få med dusk. Og kristoffer skulle få slippe dusken. Vanligvis følger det med sokker til dette settet. Men farmor har gjort om oppskriften og laget leggvarmere, slik at vi selv kan bestemme om vi ønsker varme sokker eller ikke oppi skoen. Det kommer jo ann på vær og type sko. Og i tillegg fikk jeg og Kristoffer arvet hennes mariussokker. Så da har vi begge deler. Fy, så heldige vi er..
PS: På bildene har dem ulldress fra name it under :)

Og i tillegg til ALT dette heiv hun seg rundt å strikket både ullvanter OG tovet votter til Matias for å håpe at dette skulle hjelpe på hans ekstrem kalde hender.. 
Et ord: UNIK!

Sykdom igjen..

TUSEN takk for alle kommentarer og tilbakemeldinger på forige innlegg. Som jeg forsto er det mange som kjenner seg igjen og som går med den samme følelsen og «dilemmaet». Jeg har startet på livsstilsendring igjen og har allerede gått ned et par kilo. Det er litt av en motivasjon til å fortsette ja. 
Natt til i går kom sykdommen tilbake i dette huset. Det slår liksom aldri feil. Hver gang jeg skryter av «rolige perioder» slår det alltid til som værst rett etterpå.. Jeg tror jeg bare må slutte å si det? Hehe. Martine hadde falsk krupp, noe hun har en gang i året.. Første gang når hun var nesten 1 år, deretter 2 år, 3 år og nå snart 4 år. Jeg merket at det egentlig var enda værre nå når hun var større. Nå kunne hun jo såklart si ifra om at hun hadde vondt.. Men nå gav hun så veldig store utrykk for at hun hadde vondt og for at hun ikke fikk puste så godt. Det var vondt å se lille jenta mi puste og pese som værst. Når hun hostet (bjeffenede hoste) kneip hun øynene og begynte å grine.. Heldigvis var hun bedre dagen etter. 
Samme natt fikk Matias noe som lignet falsk krupp, men jeg tror det heller var astma anfall. Så man kan si at vi hadde en ganske urolig våkennatt her i hjemmet. Matias er desverre i en dårlig periode igjen med tung pust, astmaanfall, stygg hoste osv. I går holdt vi begge barna hjemme, mens Kristoffer passet på dem. Jeg var på skolen (trøtt som aldri før..) I dag var Martine i fin form så hun tok en tur i barnehagen. Jeg er hjemme med Matias og har litt mamma og Matias kosedag. 
Denne uken blir jeg «alenemamma» da Kristoffer skal på firmatur. Får håpe ungene holder seg friske og raske da. For jeg har nemlig pliktig fremmøte på skolen.. Men heldig som jeg er har jeg en mamma som har lovet å stille opp som «reseverepappa» denne uken. Hva skulle jeg gjort uten min flotte familie?..
Bildene er lånt fra min instagram. Der heter jeg veronikadoli
Ha en fin dag 

Gårdsbesøk

I går var vi på gårdsbesøk, noe som har blitt en fast tradisjon i vår familie. Jeg husker vi ofte gjorde dette da jeg var liten, så jeg ville såklart begynne med dette igjen da jeg selv fikk små barn. Vi har pleid å besøke en gård ute i Bjørkedalen, mens i år prøvde vi oss på «Finne gård» på klyve. To forskjellige gårder til forskjellige behov. I Bjørkedalen går man en stund innover i skogen og træne vokser fritt rundt.. Mens på Klyve kan man parkere rett ved inngjerede trær, gapahauk, hesteridning osv. Man har jo såklart skog der også, men man slipper gå så langt.. I bjørkedalen har dem også bål og hesteridning. Også kommer nissen på besøk. Du kan lese om vår tur til Bjørkedalen HER
Man kaller jo dette «trehogsttur».. Men som regel har vi endt opp med å kjøpe et ferdig hogd tre. Så dette gjør vi rett og slett for opplevelsen. 
Vi startet med å sette oss inn i en stor hytte/gapahauk eller hva det heter..! I midten va det et stort bål der vi kunne grille pølser. Rundt bålet var det masse benker og border til alle som ville ta en tur inn. Det ble såpass varmt der inne at vi måtte kle av oss utetøyet alle mann..
Ungene elsket det! Matias satt å kikket i bålet og vi fikk omtrendt ikke kontakt med han… Han var så fasinert!
Når vi hadde hivd i oss noen pølser og drukket litt julebrus og kuli tok vi våre varme kropper ut i kulden. Der fikk vi hilse på hestene. Her hadde dem både hest man kunne ri på og hest med kjerre bak. Martine er ganske skeptisk til slike store dyr så hun syntes det holdt med å se på… Matias derimot var veldig frimodig og løp bort.. Men da vi prøvde å sette han på hesteryggen nektet han.. Forståelig nok, for dem er jo ganske store?..
Vi fikk klappe hesten og kose masse før vi gikk videre.. Ja, for på kjerre ville Martine sitte.. Litt nervøs var hun, så hun holdt seg godt fast.. Du kan jo se på bilde at hun ikke ville bevege kroppen engang fordi hun holdt seg så godt fast..:
Men hun syntes det var supermoro! Og det samme syntes Matias. De storkoset seg, så på hesten og lo.. På slutten var det mye is og det ble masse dumpler. Da spratt Martine opp på fanget mitt og alt ble plutselig mye tryggere..:)
Så var det tid for juletrejakten.. Det var noe utplukket, så et stort og flott juletre fant vi ikke. Men det var mange fine små, så derfor fikk Martine være med på å sage ned et helt eget juletre som hun skal få ha i loftstuen. GJETT om det var stas.. Til hovedstuen ble det kjøpt et juletre utenfor meny. Hehe.
Når vi hadde funnet juletre til Martine dro vi på julebutikken til gården. Der solgte dem masse fine julekranser, julepynt (både hjemmelaget og julekuler osv), hjemmelaget lefser og julekaker, hjemmelaget godteri osv.. Martine fikk plukke ut to julekuler som hun skal sette på juletre idag. Mens hu mor kjøpte julenek som vi hang opp da vi kom hjem.
Min kjære pappa var med, noe som også er en tradisjon. Mamma måtte desverre jobbe.. Men så skal vi feire jul sammen alle mann i år. Svigermor, svogere, bror, foreldre osv..:) 
I dag skal juletre pyntes.. Ha en fin lillejulaften alle sammen..:)