Ja, for i skrivende øyeblikk sitter jeg på kafeèn på Telemark sentral sykehus.

Nei, ta det heelt med ro! Ingenting galt…

Men det har seg slik at jeg nå i haugevis av år har vært plaget med mandlene. Dem hovner opp og blir alltid værre og værre for hver dag. Da hjelper det ikke uansett hvem kjerringråd man flger. Jeg må bare nøye meg med at mandlene blir mer og mer hovne i noen dager, deretter feber og forkjølelse. Og ofte når mandlene har gått ned blir jeg liggende en stund og har tørr hals, slim, hoste og rennede nese. Så kommer ofte nysing. Hadde dette bare vært ett par ganger i året så. NEIDA, dette skjer veldig ofte! Og noenganger er det såpass ille at jeg blir hjemme fra jobb. Og dette orker jeg bare ikke lengre..

Så for 2 år siden dro jeg til legen, som sendte meg videre til sykehuset. Der fikk jeg en vurdering. Siden jeg nettop hadde blitt gravid måtte jo operasjonen settes til etter at Martine kom. Etter en stund fikk jeg beskjed om at operasjonen ble satt til april 09. Da jeg fikk innkallese fikk jeg helt ille nerver! Men jeg viste at dette var noe jeg måtte gjøre.. Helt til… jeg tenkte på lille Martine. Jeg kunne jo ikke legges i full narkose og ligge dausjuk på sofan i noen uker når jeg hadde en datter på ca 1 mnd, og jeg ammet. Dette ville jo gå utover ammingen, noe som kunne føre til at jeg mistet melken. Nettop derfor ringte jeg inn og bad dem utsette 1 års tid. Da ble dem IKKE blide.. Da trodde dem at jeg ikke hadde så behov for denne operasonen siden jeg klarte vente ett helt år. Jamen jøss, jeg har jo gått slik i 5 år! Da klarer jeg ett år til!

Jeg klarer å ofre ett år med halsbetennelser for Martine..

Så nå, ett år etter fikk jeg en ny innkallelse, og legen roset meg som utsatte operasjonen pga ammingen. Så hu sekretæren hadde nok bare en dårlig dag! Hehe… Men nå må jeg gå å grue meg nok en gang. Jeg har ikke ord på hvor mye jeg faktisk gruer meg. Det er helt sykt. Jeg gruer meg ikke til smertene etterpå (selvom det sikkert blir det værste). Men jeg gruer meg til å få narkose. Sovne uten kontroll. Bare tanken på at dem skal ned i munnen min å skjære og klippe mens jeg faktisk har null kontroll…

Dette også GRUER jeg meg til. Æsj og fysj!

Så idag måtte jeg på førundersøkelse. Og til det måtte jeg holde av dagen fra kl 09.30 til 16.00. Ja, dette tar sin tid.. Da jeg kom snakket jeg med legen på «øre, nese, hals». Deretter måtte jeg ta div. prøver. Så måtte jeg på på «dagkirugi» og snakke med legen der. I skrivende øyeblikk sitter jeg å venter på siste legetime som er kl 13.00. Da skal jeg snakke med anestilege. Etter det legebesøket må jeg tilbake på dagkirugi for å levere noen papier osv. Fy, så mye stress.. Martine er på besøk hos mormoren sin, så hun har det nok bra. Jeg har med lap topen, så da er mor reddet. Har endel bilder på pcen også som må sorteres. Så nå har jeg tid! Hehe.

Tidlig oppe, og «klar for sykehusbesøk»

Her forbereder vi oss til en lang dag på sykehuset. Pc, kosegenser, blader, mobil, kamera og litt namnam :D

Ellers er operasjonsdagen satt til 08 april. JEG GRUER MEG! ååååh.. men det går nok bra…

Her skal jeg da møte på operasjonsdagen

Har du fjernet mandlene? Hva var din opplevelse`?

Del innlegget mitt

5 thoughts on “Direkte fra TSS

  1. Jeg har att dem vekk, men da var jeg vel en 7-8 år. Så det er lenge siden og jeg husker ikke så mye :(

    Skjønner du gruer deg. Narkose er ikke morro :(

    Lykke til, dette går kjempe bra vennen :)

  2. Skjønner du gruer deg. . . Ingen fan av narkose selv,syns det er skikkelig ubehagelig!

    Men tenk såååå godt det blir når alt er overstått a :D

    Hel livet,frem til jeg var 18 år,hadde jeg store halsbetennelser 4-5 ganger i året.
    Men legen min ville ikke fjerne dem,mente jeg ville vokse det av meg.
    Det gjorde jeg jo,men tok 18 forbanna år!!
    Kan tenke deg alt fraværet på skolen. . .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *