Som mange her har lest var jo jeg syk forige helg, og litt ut i uken som har vært. Jeg var hos legen og han fortalte meg at jeg hadde fått ett virus i halsen og på stemmebåndet. Og det skal jeg jammen si jeg kjente også. For halsen var så vond! Akkuart som det var mange knivblader nedover hele halsen. Og da kan du tenke deg smerten som fulgte med da jeg hostet og nøys. Stemmen forsvant i noen dager også. Men heldigvis ble jeg friskere og friskere og var tilbake på jobb på torsdag.

Fredag, bar dagen etter jeg ble «frisk» begynte Kristoffer å bli hes og forkjølet. Samme dagen merket vi at Martine hostet noe også. Lørdag ble Martine enda mer hes og forkjølet. Ja, både Kristoffer og Martine hadde nok blitt smittet av meg. Søndagen kom. Nå var Martine veldig hes! Hun pustet nokså tungt, hadde litt dårlig matlyst, hadde hoste som hørtes ut som «bjeffing». Hmm, det er søndag. Så da kunne vi ikke akkurat kjøre innom apoteket for å få noe hostesaft. Vi får se det ann til imorgen og evt. bestille en legetime tenkte vi.

Kvelden kom. Kristoffer dro ut en tur med Petter, mens jeg og Anne ble igjen og begynte på litt trening. Martine hadde lagt seg og sovnet som en stein. Denne dagen hadde hun nemlig nesten bare sovet! Etter en halvtime våkner hun og skriker litt. Jeg går opp for å se etter henne. Jeg blir litt klam i hele kroppen når jeg kommer inn å ser at lille jenta vår ligger på ryggen, STUP trøtt men bare hoster, griner og puster svært tungt. Hun var så trøtt at hun engang ikke klarte å snu seg over på ryggen, eller sette seg opp. Jeg tar henne opp fra sengen og med ned i stua. Martine puster veldig tungt. Hvert åndedrag hun tar høres ut som hyperventilering omtrendt. Nei, dette er IKKE bra. Stakars jenta får jo nesten ikke puste!

Martine hoster og skriker som bare det etter hver host. Dette er tydlig veldig vondt!

Kristoffer kommer hjem i full fart. Vi ringer legevakten, og jeg får snakke med en sykepleier. Llegetime om 1 times tid..

 Her får Martine leke med mobilen til pappa. Det var det eneste som greit denne kvelden.

Vi kommer inn på legevakten, og må vente en god stund. Alle på venterommet ser fortvilet bort på oss og lille Martine der vi sitter å venter. Alle i rommet hører den tunge pusten hennes, og den vonde hosten. Martine er trøtt og sliten, og halvsover på pappas fang.. Men pga pusten klarer hun ikke sovne helt..

Martine sitter med pappa å venter på å komme inn på legevakta.

Endelig får vi komme inn. Legen ser med engang at dette er noe mer enn «bare» litt feber. Hun sier at dette må en barnelege se på. Før dette tar de CRP og gir innhalasjon. CRP er fin, så ingen infeksjon i kroppen. Martine får ventoline, og må ta dette med en maske. Det var IKKE no populært. Men etterhvert, når hun merket at det hjalp roet hun seg. Det både jeg og legen var redd for var at dette kunne være astmaanfall. Kristoffer var plaget med astma når han var liten, så det øker jo sjansene. Legen sender oss opp på sykehuset, der vi må bli over natten.

Martine får innhalasjon.

Når vi kommer på sykehuset blir enda fler blodprøver, ventolininnhalasjoner, tempmålinger osv. Martine er så trøtt og sliten stakars. Men kl 23.00 fikk vi endelig ett rom å vi fikk legge oss. Legene mente at Martine mest sansynligvis hadde falsk krupp. Og det som hjelpe da er masse kald og frisk luft. Så opp med vinduene. Etter litt sovnet hun som en stein. Sov en time, og våknet. Da hostet hun og gråt. Veldig glad vi var på sykehuset da ja! Der fikk vi mye god hjelp. Martine ble satt på innhalasjonsbehandling hver 2.time. Dvs at det ikke ble så alt for mye søvn på oss i natt..


Her ligger Martine på undersøkelsesbordet på sykehuset. Det ble ganske så spennede når hun oppdaget dette i taket!

Martine er stup trøtt og vil mest av alt bare sove.. 4 timer på overtid her.

Her sitter vi på sykehuset å venter på rom. Martine sitter i bleia siden hun hadde feber. En voksen fikk sove der, så da ble det meg siden jeg ikke skulle på jobb idag.

En utslitt liten jente..

Skal jeg sove her mamma?

Siste behandling fikk hun kl 07.00 på morgeningen. Hun var da mye bedre, og vi valgte å avslutte ventolinebehandlingen for å se hvordan hun reagerte uten. Rundt klokken 16.00 idag fikk vi dra hjem. NYDELIG å komme seg litt ut, siden vi hadde blitt isolert på sykehuset. Pga smittefare fikk vi ikke gå utenfor rommet. Pluss at alle som kom inn måtte ha munnbind og gule frakker. Det var jo ikke noe alvorlig, men dette var for å skjerme dem andre syke barna på avd for viruset Martine mest sansynligvis hadde Martine fikk på sykehuset kortison, og fikk også respet på dette når vi skulle hjem. Så før vi dro hjem kjøpte vi med oss 3 dagers kur med kortison, saltvann og nesedråper.

Her sov mamman.

Martine begynner å bli bedre. Her tar hun morgen tannpussen. Det beste hun vet!


Farmor og mormor kom og var snille å hjalp til. Martine fikk endelig litt søvn på farmors fang.

Det ble endel rare sovestillinger, men søvn ble det! Her har hun bamsen over huet for å skjerme seg for lyset stakars.

Her sjekker barnelegen Martine for siste gang før vi får dra hjem.

Akkuart nå ligger lille prinsessa vår å sover fredelig i senga si. Kan tenke meg hun syntes det var deilig å få ligge å sove helt i ro på ett mørkt rom. Jeg ligger rett ut på sofan. FYTTI hvor glad jeg egentlig er i hjemmet mitt merker jeg. Senga mi, dusjen min, sofan min! ÅH :)

Til alle andre mødre:
Fakta om falsk krupp
Barn med falsk krupp har en betennelse like ved strupehodet. Dette gir en karakterisk heshet når barnet puster inn og en tørr, «bjeffende» hoste. Hosten kan oppstå utpå kvelden hos barn som har lagt seg friske. Sykdommen varer i noen dager og går så over i forkjølelse med vanlig hoste. Isjeldne tilfeller kan barnet trenge sykehusinnleggelse.
Del innlegget mitt

11 thoughts on “En natt på sykehuset

  1. Huff stakars!
    Har selv vært plaget med falsk krupp i voksen alder og det er ikke mye gøy. Jeg kan jo riktignok si i fra selv og gå ut når jeg blir tett, det kan jo ikke de små.
    Men er skummelt å våkne opp av at jeg ikke får puste.

    God bedring til jenta di! :)

  2. Huff så ubehagelig =/
    Håper hun ikke får tilbakefall! Stakkar!
    Dere taklet det bra da synes jeg! Aldri noe gøy å se de små har det vondt.

  3. Stakkars søte lille Martine! Det er så ille når de små blir syke på den måten, de kan jo ikke si ifra hva som er galt heller. Heldigvis er det ofte ikke like ille som det høres ut, men skummelt er det uansett :( Håper dere slipper å oppleve det igjen.

  4. Hadde selv falsk krupp når jeg var liten og kan huske at jeg kunne våkne opp mitt på natta og ikke fikk puste skikkelig. Mamma forteller at hu fortsatt i dag har mareritt om den lyden av at jeg lå i senga mi og hev etter pusten. Det kom derimot noe godt ut av det: jeg savner den nærheten det var når vi sto inntullet i dyne ute på verandaen midt på natta for at jeg skulle både få roet meg, og få det bedre med å puste.

    God bedring til Martine!

  5. Ja dem skal ut i kulden hvis det blir ille. Men siden hun allerede var så tungpusten når vi kom måtte hun ha jevnlig behandling med vetolin hele natten for å åpne opp luftrørende. Kortison var ikke nok:( Men blir hun tungpusten igjen går vi ut. Nå ligger hun med vindu oppe på vårt rom.

    Huff Rebekka. Ja, man blir ofte litt mer sårbare når man har barn selv. Var en veldig tøff opplevelse, og skal innrømme jeg var redd innimellom. Hun har ligget i armene mine og i sengen med meg å sovet lenge i strekk (noe hun ALDRI vil ellers) så er veldig tydelig at hun ikke er i form stakar.. Men nå håper vi på at hun blir bedre og bedre :)

    Takk for klemmen snuppa. Den var GOD :D:D Jaa, jeg vil møtes snart :D Du er i perm enda du? Noen spes dager som passer bedre enn andre`for deg?

  6. Huff, stakkars lille snuppa. Håper hun blir frisk nå. Broren min hadde falsk krupp når han var liten. Så det var mange ganger vi var ute å trillet kl 3 om natten. Men det hjalp :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *