Tenk at et lite barn på bare 3 år kan gi meg så mye energi? Så mye glede? Så mye motivasjon!

Mine dager er nokså kjedelige og ensformig om dagen, siden det meste av tiden går med til skole. Jeg viste at denne oppgaven ville kreve mye arbeid – men jeg hadde aldri sett for meg at den skulle stjele SÅ mye tid og energi. Jeg merker at kropp og sjel skriker etter tid med barna – i tider som dette. Jeg motiverer meg selv med at det bare er snakk om dager igjen! Og når oppgaven leveres har vi en hel uke fri sammen. Det er litt av en gulrot som holder motet mitt oppe, og som jeg kan trøste barna med om de savner mamman sin. Det er rett og slett forferdelig å være så mye vekk fra mine mest dyrebare – det er faktisk helt hjerteskjærende. Likevel er dagene levbare – og jeg må si at det er en vanvittig god støtte, hjelp og motivasjon å skrive oppgaven sammen med en av mine beste venniner. Vi har hverandre og vi er i samme båt. Vi er på vei mot det samme målet og vi er like motivert og engasjert. Vi kjenner hverandre så godt nå, at det å sitte sammen nesten 24/7 har gått overaskende bra.

Men noen dager innimellom unner vi oss en ettermiddag eller helg fri. I dag avsluttet vi såpass tidlig at jeg fikk hentet barna i barnehagen. Bare det å få hente dem selv betydde utrolig mye for meg nå. Selvom jeg hadde søpleposer under øynene, en stor bustete dott på hodet og et hode som dundret. Men akkurat i dag brydde jeg meg rett og slett ikke om hvor sliten jeg så ut – bare jeg fikk hente barna selv.

Martine dro på kor med Kristoffer og jeg fikk en herlig time alene med husets sjarmør – 3åringen. Vi spilte spill, så på film og lekte.
I dag var det virkelig terapi for sjela, og skyldfølelsen over å ha vært så mye borte ble en smule bedre.

IMG_5779 IMG_5789 Untitled

Del innlegget mitt

6 thoughts on “En time med husets sjarmør

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *