I dag var vi på 15mnd kontroll med Martine. Det føles helt rart å både skrive og si 15 mnd… Tenk at lillegull vokser så fort. Klart jeg savner litt den «babytiden», men helt ærlig så må jeg si alderen hun er i nå er helt fantastisk! Selvom hun ikke har fult språk enda, klarer hun ofte å gjøre seg forstått. Hun viser tydelig behovet hun har for kjærlighet og nærhet, noe som mamman og pappan gir med glede! Ingen ting varmer mitt hjerte mer enn når Martine kommer krypende opp til meg, legger sitt lille hode med det silkebløte håret inntill mitt kinn og sier «mmm». Etterpå kommer det hærlige gliset frem, og jeg blir om og om igjen sjarmert av det hærlige mellomrommet hun har imellom tennene. Nei, for meg kunne jeg ikke hatt ett bedre liv enn hva jeg har nå som mor. Ett liv uten barn kunne jeg ikke engang forestilt meg nå!

Martine smaker på jordbær for første gang i år

Onsdag ble jo Martine syk.. Feberen kom, og lille tulla ble slapp og trøtt. Litt snufsette ble hun jo, men heldigvis ikke veldig mye! Formen gikk opp og ned. I det ene sekundet kunne hun ligge rett ut på sofan eller på mitt fang. I det andre sekundet fløy hun rundt i stua å sang og lo. Er nok febernedsettende som fungerer da.. Men hvor får disse små all energien fra? Det tar jo på en kropp å ha høy feber.. I helgen gikk feberen over, og etter dette har den heldigvis ikke kommet tilbake. Men jenta vår er ikke frisk enda. Det er noe som plager henne…. Men hva? Akkurat på denne tingen er det vanskelig å skjønne hvor hun har vondt. Hadde hun bare snakket kunne hun fortalt meg hvor hun hadde vondt. Er det magen? Tennene? Hun har våknet i 5tiden hver morgen og vært helt hysterisk i en times tid. Skriki, hivd sutten i veggen, dyttet oss bort, holdt seg på magen og «kavet» seg oppover i sengen vår mens hun skriver.. Det svir i mammahjertet. Hun vil ikke ha noe kos, ikke noe omsorg. Hun vil helst bare være i fred. Jeg ser tydelig på henne at hun har vondt. Dagene har heller ikke vært så gode. Martine har perioder der hun er «seg selv» og i super humør. Men veldig ofte er hun veldig misfornøyd. Hun griner for ingenting. Legger seg ned på gulvet og griner. Ingen ting kan gjøre saken bedre. Hun er mer trøtt enn vanlig osv.

Jenta mi kikker ut på havet

Som sakt var vi jo på 15mnd kontrollen idag, og vi tenkte da at vi ville ta dette opp med helsesøster. I helgen var vi på legevakten pga Martine grein hysterisk og hadde ike tisset hele kvelden. Legevakten fant ingen «feil». Alt så bra ut, og vi måtte bare fortsette å observere å komme tilbake så fort noen av «tingene vi skulle se etter» kom tilbake.. På kontrollen i dag snakket vi om dette, og ble enige om å ta en urinprøve. Da får vi iallefall utelukket UVI. Legevakten trodde ikke hun hadde dette siden CRP var normal. På småbarn pleier den å være høy ved en UVI. Helsesøster ville ta prøver siden hun var enig med meg om at dette hørtes veldig ut som UVI. Vi fikk prate med barnelegen også, som mente det samme. Er prøven fin skal vi få tatt noen allergitester. Jeg har en liten mistanke om melkeallergi. Vi har gitt henne mme fra igår kveld til nå, og foreløbig har hun ikke hatt de vanlige «skriketoktene». Så vi får vente å se!

Sist jeg kan huske Martine lå å koset lenge på brystet mitt var da hun bare var noen mnd gammel..

Ellers på kontrollen var helsesøster storfornøyd. Martine er en veldig blid og frisk jente. Hun er flink fysisk og psykisk. Helsesøster likte godt at Martine satt seg ned å begynte å leke på gulvet med engang vi kom inn. Dette viser at hun føler seg trygg. Alle barn har jo perioder der dem er redde og usikre på nye steder. Martine har dette i perioder, men vi øver masse på at hun skla bli trygg på dette. Martine har blitt en lang og slank jente! På hver kontroll blir helsesøster litt satt ut siden hun har vokst så mye. Vekten har gåt litt ned på skalaen, men dette er helt normalt siden hun har litt så lang. Hun er nå 84,7 cm lang og hun veier 10.570 gr. Vi ventet da med vaksinen siden hun ikke var helt i form + at vi skulle gifte oss. Bivirkningene kan komme 1-2 uker etter den er tatt. Og det vil vi ikke ha noe av på bryllupet eller reisen..:P

Nå er Martine blitt så stor at hun må sitte på vekta, og ikke ligge

Så må de strekke ut den lille (store?) kroppen for å måle. Ikke alltid like populært..

Ferdig på kontroll! Her både far og barn like «slæk» stilling

Min hærlige familie :D

En ting er sikkert…. Jeg elsker Martine! Og ikke viste jeg at det gikk ann å ha så mye kjærlighet for ett annet menneske før jeg fikk Martine… Hun er mitt, og vårt alt!

Meg og min gullgruve på 17mai i år

Del innlegget mitt

2 thoughts on “Martine snart 1 1/2 år!

  1. Oi, så stooor hun har blitt :) Hun er faktisk høyere enn det Kristian var og han blir tatt som stor gutt :)

    Men han har skutt i været de siste mnd så blir spennende på ny kontroll i August :)

    Martine er så god. Hadde vært koselig å få trefftes en dag :)

  2. å så stor Martine er blitt :o)
    er godt når de vokser og blir store..

    her går det i frustrasjon så det holder for lille snuppa vokser så seint og lite… siste kontoll var hun 64,5 cm og 6235 gram i en alder av 7.5 mnd… hadde kun lagt på seg 235 gram på 7 uker…

    håper dere snart finner ut hva som plager lille/store prinsessa deres… masse god bedring til hun :o)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *