Plutselig kom det en liten «bloggpause» her på bloggen. Denne uken har i utgangspunktet vært ganske full og hektisk.. Og oppi alt dette har det kommet et par uforutsette hendelser.. Dette har ført til at jeg rett og slett ikke har orket eller ønsket å prioritere blogg. Men i dag skal jeg prøve å få ned et lite oppsummeringsinnlegg om min lille prins Matias..:)

Han vokser i en rasende fart! Tenk, snart er han alt 1 år.. Han får bare mer og mer personlighet.. Humøret hans er som regel på topp og han ler så han griner kun ved et blikk fra en av oss.. Han er også en svært aktiv gutt.. River ned det meste han ser og skrattler.. Selvom mor gjør sitt beste med å lære han et «nei»..:P

Når det kommer til Matias sin helse går det igrunn veldig opp og nei. Vi har gode perioder, men vi har også de dårlige periodene.. Og de dårlige periodene er og blir skremmende… Rundt 17mai fikk vi nok en dårlig periode. Vi dro på legevakta for å få i han medisin via forstøverapparat, da vi vet at det er KUN dette som hjelper.. Og for å unngå alle diskusjoner og krangler sendte jeg med alt av epikriser, brev fra leger og sykehus. Og da fikk han også såklart medisiner uten et blunk. Dagen etter hadde jo han naturligvis behov for mer medisin via dette apparatet. Og siden vi hadde fått brev fra barnepoliklinikken om at vi skulle ta kontakt om økte doser ikke hjalp ringte jeg direkte opp..

Men der ble jeg møtt av en dame som ville alt annet enn å hjelpe meg.. Hun sa det veldig enkelt.. «Det er mange som kommer og vil ha litt medisin her og litt medisin der. Slik fungerer det ikke alså..» Ehm.. Jeg ba henne gå inn på datan og faktisk lese om Matias sin historie, men neida dette var ikke hennes oppgave. Så skulle han få en dose med ventolin (som han tar daglig) via et forstøverapparat istedenfor en maske måtte vi først til legen, få full sjekk, få videre henvisning og deretter bli lagt inn.. Er det virkelig mulig..? Veldig rart at hver gang vi har blitt skrevet ut av sykehuset er dem SÅ koselig å gjenntar at vi bare må komme tilbake om situasjonen skulle bli ille igjen.. Tomme ord..:/

Litt frustrert, lei, redd og forvirret dro jeg hjem med lille gutten min som fortsatt var tungpusten og ikke hadde det bra.. Pga alle episodene klarer jeg nå å se tegnene på når han blir dårlig. Og nettopp derfor prøver jeg da å si ifra at han trenger hjelp FØR han blir så dårlig at han blir innlagt på ny. Vi kom oss igjennom helgen og i begynnelsen av uken dro vi til Kristoffer sin herlige lege! Det er jo hun som har fulgt opp Matias hele denne lange og tøffe veien. Jeg var jo litt fortvilet da vi verken hadde fått noe oppfølging, utredninger, pariapparat (forstøverapparat) eller lignende etter forige innleggelse. Og da beklaget dem seg jo da dette ikke ble gjort første gang vi ble innlagt.

Men etter en tlf til sykehuset viste det seg at Matias sin lege og sykehuslegen hadde sendt henvisinger. Og siden det da lå 2 henvisninger inne på Matias viste dem vel ikke hvem som var gyldig. Så da henla dem liksegodt begge 2.. Har du hørt..? Matias sin lege var nok like frustert som oss da hun la på.. Hun sendte purringer og nye henvisninger. Mens min herlige svigermor stilte nok en gang opp og pratet med sykehuset. De lovet da å gi oss en time nokså raskt. Og mest sansynlig skulle vi da få pariapparat og diverse tester.

Så oppdaget vi nok en ting. De siste mnd har Matias begynt å ha tungen ekstremt mye ute! I begynnelsen bare lo vi av han da vi trodde han gjorde seg til.. Men etterhvert så vi at dette ikke gav seg. Og jammen viste det seg ikke at lille gullet vårt han kjempe store mandler. Så tungen, den er ute rett og slett for å få plass til å få i seg nok oksygen. Han bruker jo sutt til tider og det går jo greit. Men er han i sine dårlige perioder spytter han sutten nokså fort ut.. Så dette skulle også sykehuslegen se på under kontrollen.. Så da sitter jeg med litt forskjellige følelser. Jeg håper såklart at han slipper operasjon. MEN så tenker jeg også at om han har vært plaget med mandlene kan også dette gi ganske mye sykdom.. SÅ kanskje vi har funnet noen svar her..? Vi får vente å se..

Så ble det mye sykdomsprat igjen. Litt kjedelig for noen å lese. Men godt for meg «å få det ut». Selvom Matias til tider er litt dårlig er han stort sett i et strålende humør! Han elsker å si «pappa» «hade» (mens han vinker), bø osv.. Han har virkelig fått sansen for musikk nå, og begynner å vugge frem og tilbake så fort den kommer på. Alt som lager lyd er moro!

Ellers står han jo veldig støtt selv, noe han har gjort en god stund. Og den siste tiden har han begynt å gå mer og mer.. Det er kun snakk om 2-5 skritt, men det kommer oftere og oftere.. Spennede tid nå ja..

En liten oppdatering om hvordan ting går her hjemme om dagen. Det er jo så mange herlige lesere der ute som stadig spør hvordan Matias og vi som familie har det. Om han er blitt bedre og om vi har fått noen flere svar. Jeg setter stor pris på dere alle.:)

Bildene over er fra en liten shoot jeg hadde i mitt og Rebekka sitt fotostudio her om dagen. Jeg tok også noen bilder av min vennindes datter Jasmin :) Her kommer et lite bilderas..:

Del innlegget mitt

4 thoughts on “Matias 11 mnd..

  1. Så mange herlige bilder! Kjempeflink til å ta bilder er du virkelig.
    Kjenner jeg så smått blir litt provosert når jeg hører om hvordan dere blir behandlet av sykehuset. Håper ting ordner seg for dere snart!

  2. Huff, får helt vondt av å lese om lille Matias. Håper virkelig dere får noen bedre svar fremover og at han slipper å plages  så alt for lenge med dette. Stor klem til dere alle sammen :) 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *