Ja, må vel skrive litt om min elskede samboer og forlovede. Litt kliss klass må man også dele vettu!

Vi har i sommer vært sammen i 4 år og vært forlovet i 2 1/2 år. På denne tiden har vi hatt mange oppturer og også mange nedturer. Vi har vært super forelsket og også kranglet så fillene har fyki. Hehe. Men det er jo det som gjør ett forhold så sterkt og trygt.

Sommeren 05 da vi møttes

Kan ikke glemme den første tiden jeg tilbrakte sammen med Kristoffer.. Jeg var helt overbevist på at dette kun var en sommerflørt, som ikke kom til å bli noe mer. For helt ærlig trodde jeg Kristoffer var for uoppnåelig for meg. Men neida. Etter sommeren skiltes ikke våre veier. Vi tilbrakte bare mer og mer tid sammen og ble bedre og bedre kjent. «Wow», jeg begynte å få virkelig store følelser for denne gutten. Det var veldig skummelt, men samtidig veldig godt. Var jo den gang ganske ung og hadde jo som sikkert mange andre blitt mye såret og såret andre.. Så da de store følelsene begynte å komme skal jeg ærlig innrømme jeg ble redd.. Redd for å bli for glad i gutten, og at det skulle skjære seg.

Sommer 2006

Som alle andre hadde vi en «krangleperiode» der alt så ganske usikkert ut. Det var lett å tenke: «nei dette funker ikke mer», eller «hvor er forelskelsen?». Men jeg innså veldig fort at slike krangler og tanker fikk meg til å innse hvor glad jeg egentlig er i denne gutten. Etter en stund går jo den stoore forelskelsen over til noe mye større. Nemlig kjærlighet. Også har man jo slike forelskelsesstunder en gang innimellom.

Sommer 2007

Den dagen vi tok skrittet videre og forlovet oss, var jeg sikker på og innstilt på at dette forholdet skulle vare.. Uansett motgang skulle vi komme oss igjenom det. Og vi har hatt vår motgang for å si det sånn, og jammen meg har vi kommet oss igjenom det. Alt sammen. Og når ett forhold holder uansett motgang og dårlige tider, beviser det at det er sterkt og trygt..

Den dagen vi fant ut at vi skulle bli foreldre kom vi enda ett hakk videre. Tenk at nå er vi virkelig knyttet sammen for alltid, uansett hva som kunne skje. Vi skulle da få ett barn som som var halvt meg og halvt Kristoffer.. En fantastisk følelse, men også litt skremmede. For ja, kjærlighet kan være ganske skummelt. Kjærlighet er så sterkt at man blir redd av å tenke på det. Vi ble foreldre og har vi verdens nydeligste datter sammen. Også kommer det nok en til etterhvert :) (Ikke heelt enda da..)


Elsker deg gutten min

På den tiden vi har vært sammen har jeg lært meg å kjenne Kristoffer bedre enn noen andre gjør akkuart nå tror jeg. Og jeg tror nok ingen andre kjenner meg og leser meg så godt som det Kristoffer gjør. Det er deilig å ikke måtte forklare alt, fordi han skjønner ofte hva jeg mener og føler. De 4 årene som har gått har vært hærlige, skumle, fantastiske, lærerike og utfordrende. Vi går maange maange flere år i møte min kjære. Men jeg velger å tro at den «værse tiden» er over. Den tiden der man er usikre på hverandre, og ikke kjenner hverandre så godt.. Såklart vil vi få mange utfordringer i tiden fremover, men du og jeg gutten min.. Vi skal komme oss igjenom alt :)

Del innlegget mitt

5 thoughts on “Mitt livs kjærlighet

  1. For et koselig innlegg om kjærligheten til din kjære :) Ingen ting er viktigere enn å ta være på dem man er gla i. Å vise det og si det :)
    Kjempe søte er dere sammen også :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *