Jeg har egentlig hatt planer om å sette meg ned å skrive noen blogginnlegg om operasjonen Matias skulle/har vært igjennom. Dagen før tenkte jeg å skrive ned mine følelser og bekymringer. Og dagen etter tenkte jeg å lage et innlegg om hvordan ting hadde gått. Men jeg merket at jeg ikke var klar for å dele det. Dette er jo veldig personlig og veldig sårt.. I går kveld følte jeg meg «klar» for å skrive om det, men da jeg fikk tiden til å skrive var jeg så sliten at jeg sloknet fortere enn noengang..
På tirsdag hadde Matias fått time til operasjon av mandler og dren. Vi var på forundersøkelse rett etter vi kom hjem fra gran canaria, og der oppdaget legen at Matias hadde lite væske i ørene iforhold til før. Vi forklarte at dette kunne skyldes at vi hadde vært i varmere strøk og vært på flytur. Men som legen sa så satte de ikke dren dersom det ikke var mye og seig væske i ørene. Men han ville vurdere å ta vekk polypper (falske mandler) da han mente dette kunne være årsaken til ørebetennelsene og væsken i ørene.
På førundersøkelsen snakket vi med øre, nese og halslegen, med barneavdelingen, med anestesilegen og vi tok blodprøver. Så det gikk en hel formiddag på denne undersøkelsen. Matias fikk mange positive tilbakemld av leger som mente han var så tøff og modig.. Men det som overasket meg mest over prinsen vår var blodprøvene. Etter å ha prøvd og gravet fant de ingen blodårer som kunne brukes. Og imens de satt å gravet satt Matias kun å kikket på med sutten i munn. Til slutt måtte de sitte i en halvtime og stikke han MANGE ganger i fingrene for å fylle to glass. Matias sa ikke et pip under hele halvtimen. Han satt på pappas fang og holdt meg i fingeren. Når det gjorde litt vondt klemte han meg kun i hånden uten å si et pip. Modige lille gutten vår..
På tirsdag var dagen kommet. Matias skulle operere. Disse måndene og årene har vært en kamp, og det siste året har denne operasjonen vært så høyt oppe på ønskelista. Selvom Matias har hatt stort behov for operasjonen hadde jeg faktisk aldri forberedet meg på at han kom til å få den så tidlig. Og selv hvor glad vi var for å endelig få denne operasjonen gruet jeg meg mer enn noen gang. Natt til tirsdag sov jeg ca 2 timer. Jeg hadde vondt i magen.. Jeg var kvalm.. Og tårene kom til og fra hele natta…
Tirsdagmorgen var Matias i storform (noe han alltid er på morgen..) og storkoset seg på barneavdelingen. I «ventesofaen» har dem jo akvarie, minimus, tullespeil og noen løvestatuer. Dette syntes Matias er like moro hver gang.. Vi satt å ventet en stund før sykepleier kom og ba oss gjøre oss klare. Plutselig ble det virkelig. Nå skal det skje. Matias fikk i seg «lykkesaft» som gjorde han ble litt «glad». Jeg hadde gruet meg lenge til å gi han denne. Å dope ned sitt barn er noe jeg egentlig hadde håpet jeg skulle slippe. Men såklart var det jo det beste for han der og da. Han fikk smertestillende og en sykehusgenser.
Matias syntes disse «plasterlappene» på hendene var så unødvendig. Dette var smertestillende slik at veneflonen ikke skulle være så vond..
Jeg og Kristoffer ble enige om at Kristoffer skulle få følge Matias inn på operasjonssalen. Jeg har egentlig tenkt mye frem og tilbake på dette. Jeg trodde egentlig jeg skulle klare å være tøff nok til å gjøre dette, men jeg innså at det var jeg ikke. Etter å ha vært på operasjonsbordet et par ganger selv iløpet av de siste årene viste jeg at jeg kom til å bryte sammen når jeg skulle følge mitt lille barn inn der. Og da hadde jeg heller vært mer en byrde for Matias enn støtte. Så Matias fikk på seg hvite klær og fulgte prinsen inn.
Klare for operasjon..
Matias hadde fått veneflon og hadde tatt det uten problem. Igjen fikk han mye skryt.. Legen fortalte et fint eventyr for ham og dette syntes Matias var veldig spennende. Akkurat i det narkosen kom inn i kroppen hadde han blitt urolig, men sovnet iløpet av sekunder…
I litt over en time satt jeg og Kristoffer på venterommet og svettet. Noen få ord sa vi tilhverandre, men ikke stort. Da telefonen om at Matias var ferdig med operere kom ble vi veldig lettet og hastet oss avgårde til oppvåkningen.. Da vi kom inn på oppvåkningen lå Matias å sov med et rør ned i halsen. Jeg fikk et skikkelig støkk og tenkte med engang det værste. Har det vært komplikasjoner? Har han sluttet å puste?.. Vi ble raskt forklart at dette røret var kun til for å gi han oksygentilførsel til han våknet. Etter mine operasjoner har jeg jo kun ligget med maske, så dette var jo nytt for meg. Vi fikk beskjed om at Matias helst burde få sove ut narkosen over en time til to. Og selvom vi helt klart ønsket å kose og stryke på ham var det best at vi lot være. Huden hans var vist veldig ømfintlig og han kunne lett våkne av hver minste berøring. Så da ble vi sittende å se på ham i en times tid før han våknet.
Da han våknet dro han selv ut røret og var ikke helt tilstede stakars. Vi fikk lov til å holde ham, men vi klarte ikke å roe ham. Han skrek og vrei seg. Han prøvde å presse seg ut av våre armer og ned på gulvet. Men det han ikke forsto var jo at han ikke klarte å stå eller sitte enda på grunn av narkosen. Etter litt måtte det bli gitt mer beroliggende igjen, og da sovnet han igjen på nytt..
Etterhvert fikk vi komme opp på barneavdelingen og der skulle vi sove over til dagen etter. Dette var standar prosedyre for barn under 2 år som gjennomgikk en slik operasjon.
Vi fikk samtale med legen etter operasjon. Han kunne fortelle oss at dem hadde fjernet mandler og polypp (falsk mandel). Han hadde kun funnet litt væske på en av ørene så derfor avventet de dren. Han mente av polyppen også kunne hatt innvirkning på ørene. Det vil bli satt opp en oppfølningstime av ørene etter 1/2 år. Ellers hadde operasjon gått bra, og de hadde også sett at den ene mandelen hadde vært litt bløt og betent under operasjon.
Første dagen var Matias veldig sårbar. Han var veldig preget av narkosen og det å gå selv var ofte vanskelig da han var ustø. Han roet seg kun hvis vi gikk med han. Så denne dagen besto av gåing frem og tilbake i gangen.. Etterhvert forelsket han seg i en vogn som tilhørte barneavdelingen. Så da ble det trilling dagen lang.. Han spiste litt is og litt drikke, men vi merket at han syntes det var vondt.
Natten ble som vi antok, fylt med skrik og smerter. Jeg og Kristoffer overnattet begge to, noe vi følte var godt. Matias ble trygg da begge var tilstede og vi avlastet hverandre. Vi delte natten i to og tok en del hver. Problemet er at Matias kun fikk lov til å ta 250 mg paracet hver 6.time. Og vi merker på Matias at de to siste timene før neste paracet er vond..
På onsdagen fikk vi kun dra hjem dersom Matias spiste mat og drakk, men han nektet! Men etter en ny dose paracet og en liten hvil spiste han 1/2 yoghurt og 1/2 is. Så da fikk vi dra hjem! Jippi.. På vei hjem kjøpte vi med is, sjokoladepudding, smoothie, yoghurt, saft osv..
Her lokkes det med det meste!
Natten hjemme har vært litt bedre. Han var våken ganske lenge igår, men da han sovnet sov han helt til morgen i sin egen seng. Han var våken en gang og fikk da smertestillende. Morgen i dag startet med at han kastet opp. Siden han ikke har fått i seg så mye var oppkastet gult og kun væske. Etter dette har han vært veldig slapp og kun ligget på brystet mitt og halvsovet i hele dag. Siden han har vært litt slapp og varm tok jeg tempen idag som viste 37,5. Så vi får følge litt med på den fremover. Vi fikk beskjed om å ta kontakt ved feber etter 2.dagen.
Farmor kom innom på besøk på sykehuset..
Så i dag har Matias hatt en nokså dårlig dag. Han har vært veldig preget av lite mat, lite væske og smerter. Men ikveld har han heldigvis fått i seg litt. Rett etter at paracetdosen funket ble han skrubbsulten og heiv i seg baconost, sjokoladepudding, mais osv. Noe drikke har han også fått i seg, men ikke mye.. Nå vil han nok ikke spise før neste dose paracet. Lille gullet..
Martine har sovet hos sine besteforeldre mens vi har vært på sykehuset. Nå er hun hjemme igjen og vi prøver så godt vi kan å ta vare på henne midt oppi det hele. Det er jo litt vanskelig å forstå at hun ikke kan herje med Matias, ta masse hensyn, gi han litt «rom», forstå at han kan spise is og sjokoladepudding når han vil osv.
Så ja dette var et innlegg om dagene våre. Litt rotete og uoversiktlig kanskje, men slik er det. Det er vondt å se sin lille skatt gå igjennom dette.. Men for hver dag blir han bedre og det ser vi frem mot. Og den største motivasjonen av de alle er vel å tenkte på at vil få et bedre liv når alt dette er over..:)
Del innlegget mitt

35 thoughts on “Operasjon overstått…

  1. Vi var gjennom samme operasjon for 1mnd siden, på jenta vår på 2år. Hun var ikke like heldig som Mathias.. Måtte opereres 3 ganger på samme dag pga blødninger som ikke stoppet.. Så fikk hun infeksjon og deretter ny blødning på dag 6 etter operasjon.. Vi lå 8 døgn på sykehuset og det tok enda 1,5 uke før hun spiste ordentlig :/ Nå er hun heldigvis i farta igjen! :D Men det var en tøff runde. Godt å lese at dere fikk en litt bedre opplevelse. God bedring til Mathias :)

    • Oii oii oii det hørtes voldsomt ut!! huff.. Nå kjenner jeg at jeg ble ekstra taknemlig for hvor heldige vi var!

      Godt å høre at hun er bra igjen :) Håpe på en bedre hverdag nå! :)

  2. Usj kjenner jeg får tårer i øynene nå, vår jente var også gjennom en oprasjon da hun var to år gammel og det var tøft! Er tøft å se barnet sitt få narkose, så var nok lurt i å pverlate det til mannen! Her var det jeg som fulgte henne inn og jeg var gravid i tillegg, brast i gråt etterpå. Men alt gikk heldigvis fint her også :)

    Lykke til!

    • Huff ja det var kanskje like greit at han fikk gjøre det.. Wow du er jo vanvittig tøff som tok den opgaven :) gravid tilogmed! Respekt :)

      Så godt at alt gikk bra med dere :))

  3. ååh, tøffe lille prinsen deres <3 Så godt at det 'verste' er over nå, håper dere får det mye lettere i fremtiden:) Du skriver kjempe fint, rører et hvert mammahjerte <3 Goklem til deg

  4. Huff, stakkars gode gutten! Dere er sterke å tøffe må jeg si! Det er vanskelig og vondt å spise, når man er operert i halsen! Gir dere flytende paracet? Kan tenke meg at stikkpiller hvert 6.time kan bli en liten kamp, med mindre han ikke er så vandt til det. Snakker av erfaring, da datteren min ble operert som 4.åring. Hyl og skrik de første dagene, men hun måtte jo ha smertestillende, og alt annet nektet hun å svelge. Etterhvert skjønte hun at hun ikke hadde noe valg, og at det faktisk virket. Kanskje er han enda så liten, at han ikke reagerer noe særlig. God bedring til Mathias og lykke til videre:) Stå på, du er så flink Veronica.

    • Ja har vondt av den lille gutten vår nå..:/ Men desverre må han gjennom dette for å bli bedre. Fjernet selv mandlene for 3 år siden og smerten ligger friskt i minnet enda. Huff.. Har prøvd med flytende paracet en gang men det ville han ikke ha. Så vi gir stikkpille. Nå har jo han vært ekstremt mye syk så han er jo «vandt» til det. Men det er en kamp hver gang nå. Han bryr seg ikke ellers. Men nå er alt en kamp. Han vil ikke kle av seg. Ikke på seg. Ikke skifte bleie.. Ikke ta medisin.. Ja, så tror egentlig han er veldig «ømfintlig» i huden om dagen..

      Takk for gode ord. Det gjør godt :)

  5. For en tøffing!!!Og ikke minst foreldre! Må være ganske tøft å gå gjennom noe sånt. Men får virkelig håpe at dere nå får en helt ny og frisk gutt! Hvordan går d nå? Fortsatt god bedring! Tenker på dere!

  6. Sitter og snufser jeg. For en kjempe tøff gutt! (Og mamma og pappa og da :))
    Så bra at oprasjonen gikk greit :) Har selv en på 2 år. Vet virkelig ikke om jeg hadde klart dette uten og knekke sammen! Håper virkelig at Matias får det bedre nå :D
    God bedring til Matias :)

    • Takk for fine ord. Nei, det er en prosess dette. Men nå er vi «vandt» til tunge dager og netter der han har vært veldig syk og hatt mye vondt. Så dette blir nok veldig verdt det til slutt :)

      Tusen takk :)

  7. Godt at det er over :D Han har vært kjempeflink!!
    Men jeg reagerer også veldig på dosen smertestillende..
    Han skulle i det minste også hatt Voltaren..og kanskje ta Paraceten etter 5t?
    Kan være lurt å gi jevlig om natten og den første tiden..
    klem

    • Ja.. Selvom tiden etterpå er tøff så var selve operasjonen det jeg fryktet og gruet meg mest til.. Og den er endelig over :)

      Gir det jevnlig dag og natt :) Men ja han burde fått noe mer. For merker at det holder ikke..

  8. Så godt å høre at operasjonen gikk bra! God bedring til Matias videre! :) Synes han er tøff jeg! :)

  9. Så godt å høre at operasjonen gikk bra! Min sønn var gjennom samme inngrep i høst og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Håper Matias kommer seg fort, at operasjon var det han trengte og at han slipper plagene han har hatt. Sender mange gode tanker til dere alle fire, det er en tung tid. Klem

  10. Så tøff en gutt han er. Imponerende at han ikke gråt etter så mye stikking. Håper han kommer seg fort. Og at han holder seg mye friskere framover. Klem Cathrine

  11. Paralgin minor skulle det stå over… Det får de på barneavdelingen her etter tons operasjon.
    Lykke til de neste dagene- mammahjertet har det tøft! Ta vare på deg selv også:-)

    Sender dere gode tanker og klemmer

    • Ah ja. Takk for tips. Er jo noe jeg kan nevne til de om jeg ringer de for å be om noe mer. Lurer på om jeg skal gjøre det nå for han har mye vondt om dagen.

      Takk for gode ord <3

  12. Hei,
    Voltaren er mange leger redde/restriktive ned å gi til barn med astma- kontra indikasjon. Men synes det er rart han ikke har fått paralgin m

  13. All min medfølelse sendes til dere i en tøff tid. Får tårer i øynene av å lese det du skriver.. Dere er knalltøffe :)

  14. Jeg krympet mandlene mine og satte inn dren da jeg var 4. og tok polyppene i 2010! jeg husker jeg var dårlig og hadde ingen matlyst! Men om operasjonen til lille gutten din ble like vellykket som min, så kan jeg si at dere har noe å glede dere til! :) Selvfølgelig er det vondt å se de små når de er så dårlig og ikke orker noen ting! Stå på! Og masse lykke til og God bedring til lille hjerteknuseren din! <3

  15. Det er en ting jeg lurer på om Martine oppi alt dette. Det er om hun ikke får smake en liten is, bittelitt sjokoladepudding osv. selvfølgelig ikke hver gang Matias vil ha da. Hvis ikke vil kanskje Martine føle seg urettferdig behandlet, mesunnelig og sjalu. Eller synes henne dette er helt greit, og velger og ikke bry seg?

    Jeg bare lurer av ren nyskjerrighet altså :)

    • Hehe neida Martine har spist is og masse godt i dag hun også ;) Så såklart får hun også noen goder midt oppi alt dette :) Hun er jo såpass liten at det ville blitt urettferdig om hun også ikke fikk.. Matias vil jo ikke ha så mye, så da blir det ikke noe stort problem.. :P

    • Okei, da skjønner jeg:)
      Jeg bare lurte:)
      Håper dere har det bra alle sammen, og at dere får det lettere nå!

  16. høres akkurat ut som operasjonen til jenta vår. Hun var 3 år da hun fikk utført ingrepet. Reagerer litt på smertestillende han fikk etterpå, jenta vår fikk både paracet og voltaren? Iallefall en sort sterkere medisin i tillegg. Mulig fordi hun var eldre? Kan trøste deg med at det er så verd det, iallefall for vår del. Har en helt annen jente idag. Så er det bare å trøste og kose det man kan. Is, smoothies, slush, og yoghurt gikk ned her:) Goooood bedring til prinsen! Sunniva:)

    • Ja jeg tok voltaren selv når jeg tok mandlene men da var jeg jo 22 år eller no :P Så tenkte kanskje det ikke var for barn, men har ikke sjekket opp i det. Syntes kun paracet er ganske lite for en slik operasjon? Hmm..

      Så godt å høre at dere har fått det bedre :) Da satser vi på at det er håp hos oss også :)

  17. Sitter her med tårer i øynene selv jeg. Kjenner veldig på følelsene dine, og er glad for at jeg slipper ting som dette med Cornelis. Heldigvis så gikk alt bra da. Men huff.. Kjenner den følelsen, og du skriver så åpent og bra om det, så jeg føler liksom at jeg sitter der på venterommet sammed med dere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *