Jeg er i siste fase av bachelorarbeidet, og innleveringsdatoen er om bare 3 uker! Dette er vår avsluttende oppgave i sykepleien – og Rebekka og jeg har gått fult inn for å få en god oppgave. Målet er jo ikke bare å få en god karakter, men også å kunne skrive en oppgave som er spennede, som vi lærer av og som andre kan lære av. Det er så utrolig spennede, men utrolig krevende..

Jeg skal ærlig innrømme at det i perioder er forferdelig hardt å kombinere hverdagslivet med stuenttilværelsen. Jeg prøver å holde meg målrettet, være 100% fokusert og prioritere riktig. Jeg har alltid sakt at mine barn kommer først her i livet – og det står jeg fortsatt ved. Det at jeg går på skole, ønsker jeg at skal påvirke dem minst mulig. Vanligvis kan man «slappe av og lade opp» når man endelig er ferdig med eksamener, innleveringer, pugging og praksisperioder. Men med barn er det ikke så mye rom for dette. Når man har tid til overs gjør jeg mitt aller beste på å være med dem, oppdaterer meg på hva som skjer i livene deres, få med meg alt av beskjeder fra barnehagen og ikke minst vise hvor utrolig mye jeg bryr meg om dem.

Jeg vil at de skal føle seg elsket, ivaretatt og beskyttet av sin mor..

Jeg vil være en mor som er 100% tilstede og som har overskudd til å gi barna mine alt jeg eier og har av omsorg og kjærlighet. Jeg føler at jeg mestrer denne situasjonen godt – selvom jeg ofte merker at jeg lett «glemmer meg selv». Jeg har en flink mann som er en ekstremt god far til sine barn. Uten han hadde jeg aldri i verden klart dette. Han passer så godt på barna – men også på meg. Han ser meg og mine behov – når jeg ikke selv ser dem. Han jager meg i seng når han ser at jeg er på bristepunktet. Han oppmuntrer meg når jeg føler at jeg ikke strekker til. Tusen takk Kristoffer.

Men helt ærlig HATER jeg når det kommer slike perioder som nå – der jeg må legge all min fokus på skole. Når folk rundt spør meg om ting som jeg ikke klarer å svare på – fordi jeg ikke har oversikt. Når jeg kommer i barnehagen og innser at jeg har gått glipp av små beskjeder. Jeg vet det er «småting» – men det gir meg en følelse av å ikke strekke til. Klumpen i magen vokser seg større og større. Jeg vil ikke være en dårlig mor – som ikke følger med! Men i perioder som dette må det bli slik. Jeg motiverer meg selv med at dette er siste innspurt – og at jeg snart får en mye mer stabilt hverdag. Jeg gleder meg så utrolig mye til det!

Til høsten begynner jo Martine på skole – og jeg kjenner at jeg er utrolig taknemlig for at jeg da er ferdig på skolen selv. Jeg skal følge henne godt opp – og være der for henne. Det starter et nytt kapittel i hennes liv nå, og det blir nok mange nye situasjoner hun må tilpasse seg. Mer om det kan jeg skrive i et eget innlegg. Dette «kaoset» får holde for i dag..

For et par dager siden hadde jeg en fridag. Jeg var så tom for krefter, energi og overskudd. Jeg orket rett og slett ikke starte på husarbeid, mailbunken eller annen jobb. Men jeg sparte mitt overskudd til barna. Jeg hentet dem + nabojenta i barnehagen og tok dem med på lekeplassen et par timer før Kristoffer kom hjem fra jobb – og det var helt nydelig. Og selv hvor sliten jeg var – gav dette meg et tonn med ny energi og mot.

Dette skal jeg klare. Jeg skal klare det for dem – jeg skal klare det for oss..

IMG_5273 IMG_5289 IMG_5303 IMG_5307 IMG_5321 IMG_5326 Untitled Untitled1

Vinner av gavekort fra Knerten & Karoline!

Trekning er foretatt av de tre gavekortene på kr 400. Vinnerene er som følger: Ida Mari Løkken (ønsket av Marte Lene Helsingeng), Mia Inger Midtli (ønsket av Linda Søberg-Håkensen) og Henriette Ellefsen (ønsket av Heid Andreassen). Vinneren skal sende email til support@knertenogkaroline.no, så vil gavekort bli sendt direkte tilbake til vinneren på email. Vi gratulerer vinnerene og takker alle øvrige for deltagelsen

Del innlegget mitt

6 thoughts on “Strekker jeg til?

  1. Du er kjempeflink!!! Dette klarer du bra, nå er det bare siste innpurt igjen :) jeg er gift og har en sønn på 2 år, og jeg synes det er slitsomt nok å studere på deltid over nett, og så jobber jeg i tillegg. Så jeg beundrer de som klarer å studere fullt med barn og alt! Lykke til, dette går kjempebra :)

    • Syntes du er tøff selv jeg – som jobber og studere med barn :) Det er en utfordring det å ;)

      Tusen takk =)

  2. Hei. Vil bare si at jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Er selv alenemor og snart ferdig med 1 året på sykepleien.. Føler jeg har en evighet igjen, og at det går ut over alt annet. Føler selv veldig ofte at jeg ikke strekker til og har konstant dårlig samvittighet. Syns du er så flink og ser på deg som et forbilde med alt du får til.. Stå på Veronika, dette klarer du!

    Lurer forresten også på om du skal selge noen av bøkene dine når du er ferdig med bachelor oppgaven? Tenker spesielt på bøker til 2. året.

    Ha en fin helg:)

    • Først og fremst – WOW du er virkelig tøff som får til sykepleien OG er alenemor! Det står det stor respekt av <3
      Utrolig rørende og koselig å lese slike gode ord. Det varmer virkelig – i en nokså tøff periode som nå..
      Og jeg er helt sikker på at du klarer dette du også!:)

      Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det enda. Kommer nok til å beholde noen av bøkene – men kan godt være jeg bestemmer meg for å selge noen av dem også (som ikke er relevante for hvor jeg jobber etterpå) :)

      Ha en flott helg du også Ida :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *