Tiden flyr, og jeg er kommet til uke 21 i svangerskapet. Det vil si at jeg er nå over halvveis. Nå kan jeg begynne å telle nedover.. Hjeeelpes….

Noenganger tenker jeg jo.. Hva har jeg gjort? Velger jeg frivillig å gå igjennom en fødsel og alt som fører med en gang til? Men når jeg starter å tenke på hva jeg får ut av det, blir den vonde tanken helt borte. Jeg tror jeg gleder meg ekstra mye denne gangen, fordi jeg vet hva jeg går til. Jeg vet hva det vil si å ha et nyfødt barn i armene..

De første dagene med min nyfødte datter

Jeg hadde jo ett flott svangerskap med Martine. Og tross svangerskapsforgiftning, noen dager på sykehus og igangsetting sitter jeg jo igjen og tenker at jeg hadde en drømmefødsel. Det gikk fort (56 timer fra første rie kom til Martine var ute.) Jeg slapp unna med kun et par pyntesting. Så i forhold til min fødselsopplevelse med Martine gruer jeg meg ikke til fødselen denne gangen…

Klokken er halv seks.. Martine kom fem på syv..:) 1 1/2 time etter dette bilde ble tatt.. Det kan man kanskje se på sveisen?

Men så tenker jeg. Siden fødselen med Martine var så perfekt.. Da skal det jo mye til for at denne blir like perfekt.. Hva om ungen er større (noe den mest sannsynligvis er)? Hva om det oppstår komplikasjoner.. Hva om det må klippes? Brukes tang? Hjeelp, jeg vil ikke tenke på det engang. Der er ulempen med å ha en drømmefødsel første gang.. Det er jo så klart en sjanse for at denne fødselen blir like flott og «enkel» som min forige.. Men det vet man altså ikke..

Midt under de værste riene.. Gaash..

Jeg har mange tanker rundt når den lille vil komme? Martine kom 3 uker før tiden.. Vil da nr 2 komme før tiden? Vil jeg få komplikasjoner som lite fostervann og svangerskapsforgiftning denne gangen?

Tre lange dager på sykehuset før jeg endelig fikk møte min herlige datter

Når jeg ser fremover syntes jeg tiden både er spennende og skremmende. Det er litt nervepirrende å ikke ane hva som kommer til å skje. Man har ingen kontroll, og kun babyen og kroppen får bestemme.. På en annen side gleder jeg meg så til å oppleve den store voksende mage på  ny. Det å gi et nytt liv. Å føle på følelsen av å holde sitt barn for første gang. Det å amme sitt barn for første gang..

Og hvem blir ikke forelsket på ny da de ser den nybakte pappaen helt utslitt etter noen intense timer…

Over til amming.. Jeg har en rolig holdning til dette denne gangen. Heldigvis. Med Martine var jeg mye mer utrygg og trodde helsesøster kunne fasiten. Jeg stolte ikke på mine egne bestemmelser, men helsesøster sin. Det førte til noen harde måneder. Både fysisk og psykisk. Jeg hadde rett og slett ikke nok melk.. Den dagen jeg «gav opp», og bestemte meg for å nyte morsrollen og mitt barn istedet for å slite meg igjennom time etter time med amming ble jeg tryggere. Martine ble en helt annen baby! Hun var fornøyd, og da ble mor fornøyd. Forholdet til min datter ble faktisk enda bedre etter jeg sluttet med ammingen. Kun fordi ammingen bare ble styr, skrik og stress for oss begge..

Martine blir lagt til brystet for første gang. Ca en times tid etter fødsel..

Denne gangen skal jeg gi alt, og jeg vil så gjerne få det til.. Men går det ikke, nei da går det ikke. Samme hva alle rundt meg sier..:)

Et svangerskap fører med seg mange spm og mange tanker.. Både på godt og ondt. Det er derfor det er så godt at man har hele 9 mnd å forberede seg på..:) En ting er sikkert. Jeg gleder meg!! Både til svangerskapet, til fødselen og ikke minst til tiden etterpå..

Del innlegget mitt

7 thoughts on “Tanker om fødsel

  1. Jeg ammet Kristian i 4 uker og nå klarte jeg 11. Grunnen til at jeg sluttet var tette melkeganger, brystbetennelse og trøske som ikke gav seg.

    Så det er kjipt. Men men, vi koser oss begge n og jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Nattamming holdt vi på med frem til hun var 13 uker.

  2. Heia.

    Kjenner godt til alle disse tankene og følelsene.
    Det fine er at du nå har en masse erfaring, så alt blir ikke nytt.
    Og du vet også at man ikke kan planlegge for mye, for ting skjer som det gjør.
    tim som ble slik sist, behøver ikke å bli sånn nå. For alt er forskjellig, og dette er et nytt barn du venter.
    SF er det liten sannsynelighet for at du får igjen. Siden det er samme pappa. så like stor som for alle andre. Men får du det så vet du hva det innebære, og du kjenner tegna.
    Ville ha tatt en hyggelig samtale med din JM og snakket ut om alt. Det skal lette mange bøyger på dine skuldre.
    Fødslen blir som den blir, og den vil bli helt spsiell for dette barnet.
    Amming, vel det ser du jo også. Nå vet du jo at om du får problemer, så er du trygg nok på deg selv til å tenke at da finnes det alternativer.

    Ha en hyggelig lørdag og så ses vi i morgen=)

  3. Ja,blir mange tanker rundt fødsel og barseltiden :)
    Men denne gangen vet man hva man går til hvertfall,vet hva som skjer.
    Det må vel være en liten trygghet?
    Ser jeg for meg hvertfall.

    Gruer meg ikke selv til neste gang i det hele tatt,kun glede. Var litt smådrama da Kajsa kom,men det gikk jo kjempe flott tilslutt! Kun åtte timer,håper på like kjapp/kjappere neste gang også.
    Skal ha naturlig fødsel neste gang også.

    Ammingen var ett helvete! Kajsa kunne ligge å spise i strekk i 3-4 timer,sove en time og være sulten igjen :/ Sånn holdt jeg på i 3 mnd,med dårlig samvittighet! Da gikk vi over på NAN,og helt ny verden åpnet seg :)

    Ønsker deg masse lykke til søta,og håper for deg at fødslen blir like flott som den var med storesøster :) Og hadde jo vært flott om ammingen satt denne gang,men som du sier,går det ikke,så går det ikke :) Jeg tror det kommer til å gå kjempe flott jeg!

    Misunner deg virkelig denne deilige tiden du er inne i nå altså :) Håper formen holder seg flott resten av tiden,så du rekker å nyte alt!

    Stor klem <3

  4. Dette var så koselig og romantisk lesning at jeg (nesten)får lyst på en til;) Det ER en herlig tid! Jeg hadde en tøff fødsel første gangen, men mye bedre andre gangen, den klarte jeg t.o.m uten smertestillende! Tror nok de fleste har får en helt annen opplevelse andre gangen:) Ang amming tenker jeg det samme som deg, enten så går det, eller ikke. Man skal ikke holde ut fordi hs sier det. Kommer masse ann på ungen også, her ammet jeg første i 6mnd, mens andre ble fullammet til 9mnd!!! (hun nektet mat eller flaske) og hun ga seg ikke før hun var 18mnd=S Vanskelig å planlegge slikt med andre ord;))

    Når man snakker om solene, så sitter de i sengen og roper på meg=P Vi blogges igjen, klem♥

  5. Amming skal ikke være tårer og stress. Det skal være kos! Som man sier, det er viktigere med «mamming enn med amming» ;) Du vet hvordan det er nå. Stol på deg selv neste gang! Og ikke la helsesøster og jordmødre (på barsel) rive og slite i deg og puppen. Ta det i ditt tempo! Evt. om du har lyst å amme, men ikke har nok melk, bruk mme i tillegg til puppen. Gjerne på natta da det er «greiest» at babyen er mett, om du skjønner.. :) Lykke til!!

    Ps: kom gjerne med fødselshistorien din :)

  6. Jeg fikk ikke til å amme min sønn.. Etter bare 8 uker minstet jeg melka og gikk over til MME for fult. Jeg valgte å gi meg fordi jeg hadde ikke nok melk og ungen hylte og var aldri mett. Alt var bare styr med den ammingen, alt ble så mye bedre når jeg gikk over til MME. Men bra du har positiv innstilling til ammingen selv om du måtte gi opp sist gang!:) Lykke til med både fødsel, amming osv :) Spennende å følge med svangerskapet ditt! Gleder meg til å se lille gutten! Å jeg gleder meg til jeg også engang skal få nr 2!:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *