I fjor lagde vi en koselig plass til barna på den ene siden av huset her. Bak lekeområde er det skog, og der la jeg et bildekk som ungene skulle få plante blomster i. Eller rette sagt – plante løk. De fikk en pose med tullipanløk og redskapene de trengte. Vi syntes det var litt morsomt at de skulle gjøre dette helt selv, så Kristoffer viste barna hvordan man skulle gjøre det og deretter satt dem i timesvis og koste seg med å plante løk.

Vi lo litt da vi så at de hadde plantet en stor haug med løk i selve dekket, samt noen løk her og der utenfor dekket. Og når tulipanene kom opp i år så vi at de har laget en «rekke» blomster nedover stien her. Herlig!

Jeg var spent på om tulipanene ville komme opp i det hele tatt. Vi hadde jo ikke helt oversikt over hvor dypt barna hadde gravd ned løken osv. Men joda de kom opp de. En etter en. I dag fikk jeg en gledelig overraskelse når jeg så at noen av tulipanene hadde begynt å blomstre. Jeg viste blomstene til barna og de sto lenge og beundret dem. Superstolte – siden det var DE som hadde gravd dem ned i fjor.

Untitled

Matias hadde besøk av en kamerat i ettermiddag, og da jeg skulle ut for å be dem rydde opp uteområde så jeg at alle blomstene på tulipanene var borte. Jeg spurte guttene om hva som hadde skjedd, og de måtte innrømme at de hadde plukket dem – alle og en. Litt frustrert spurte jeg om hvorfor de hadde gjort dette. Da kikket de søte 4åringene opp på meg og sa: Fordi de var SÅ søte! Da var det jaggu ikke så lett å bli sint allikavel. Vi tok en samtale om at tulipanene måtte stå i fred, og at de kun måtte plukkes sammen med en voksen (slik at de får med hele tulipanen).

Da er det bare å vente på at alle de andre tulipanene skal blomstre :)

Del innlegget mitt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *